Hopp til innhold

Zorrostiftelsen: – Har ikke grunnkapitalen på plass

Folkene bak Zorrostiftelsen sliter med å få inn grunnkapitalen de behøver for å få i gang stiftelsen.

Anja Jonassen

Advokat Anja Jonassen har ikke klart å få på plass den kapitalen Zorrostiftelsen har behov for.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

For en uke siden var administrator i den kommende stiftelsen, Anja Jonassen, i Kautokeino hvor hun møtte reindriftsutøvere som ønsker å bli med.

– Vi har satt en frist til 15. mars for å få inn de 100.000 kroner som vi trenger, etter det skal vi ta en ny status rundt dette, forklarer Jonassen.

For bare to uker siden hadde Anja Jonassen over 600 registrerte personer som ønsket å bli med, men for en uke siden var bare 30.000 kroner av de 100.000 kronene de trenger på konto.

– Folk er usikre

Advokat Anja Jonassen, som har jobbet med å få i gang denne stiftelsen, er ikke sikker på hvorfor folk venter med å betale selv om oppfordringen er gitt mange ganger.

– Det kan være de er litt usikre. Jeg kan egentlig ikke svare på det, sier Jonassen.

På møtet i Kautokeino ble det valgt et arbeidsutvalg som skal jobbe videre for reindriftsutøvere og få til midlertidig forføyning.

– Det betyr at vi skal få stoppet tvangsreduksjonsprosessen som er satt i gang for å få ned det staten mener er et høyt reintall mens vi jobber videre med en stevning mot staten i denne saken, sier Jonassen.

Jonassen forklarer at Zorrostiftelsen skal bistå med økonomisk rettshjelp og være en organisatorisk enhet i tilfeller hvor rettighetshavere i reindriften er utsatt for inngrep fra og andre ekspropianter, derfor er det ikke stiftelsen som fører sakene for reindriftsutøverne.

Fristen er slutten av mars

Reindriftsutøvere som har fått pålegg om reduksjon, har frist til slutten av mars med å tilpasse reintallet, forklarer informasjonsrådgiver Berit Anne Sara Triumf ved Landbruksdirektoratet.

Nå skal reindriftsutøvere i Norge først levere reindriftsmeldingen innen 10. april som fylkesmennene vil behandle og være ferdige med i løpet av sommeren. Etter det vil Landbruksdirektoratet ha tilgang til disse tallene.

– Om reindriftsutøvere som har fått krav om reduksjon ikke følger vedtaket fra Reindriftsstyret, kommer Landbruksdirektoratet til å følge opp de siidaandelene, sier Sara Triumf.

Kan få konsekvenser

53 siidaandeler fikk i 2014 påminnelse om at reintallet er for høyt i forhold den treårige reduksjonsplanen som var satt.

– De fikk en påminnelse om at det vil få konsekvenser om reduksjonsplanen ikke blir fulgt, og det er Reindriftsstyret som eventuelt skal gjøre vedtak om sanksjoner, og dette kan tidligst skje høsten 2015, forklarer informasjonsrådgiver Berit Anne Sara Triumf.

Advokat Anja Jonassen er klar på at dette er en stor sak for reineierne, og om de skulle komme i rettssystemet vil sakene gå over flere år.

Samtaler om Zorrostiftelsen

Advokat Anja Jonassen i samtale med folk om Zorrostiftelsen.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Sakene kan også havne i de internasjonale domstolene, mener Jonassen.

Mandag 16. mars vil hun ha oversikt over om grunnkapitalen er på plass og om de har de 100.000 kronene på konto som behøves for å få i gang stiftelsen.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK