Hopp til innhold

Yrkesfagelevene i Finnmark målte krefter i Kirkenes

– Jeg hadde ikke så store forventninger til konkurransen, men jeg hadde jo et ønske om å komme høyere enn en tredjeplass, sier Joona Guttorm.

Per Ivan Bongo og Joona Guttorm før startskuddet

NERVØS: Joona Guttorm (t.h) konkurrerte innen industriteknologifaget. Her er han sammen med assistenten Per Ivan Bongo rett før startskudd.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

15. Februar ble det arrangert Finnmarksmesterskap i yrkesfag ved Kirkenes videregående skole. Totalt 52 yrkesfagelever konkurrerte i 15 forskjellige fag.

Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino deltok også, der Joona Guttorm representerte skolen i industriteknologifaget. I konkurransen skulle han vise ferdigheter i forskjellige sveiseteknikker.

Spenning før start

Rett for konkurransestart, så merket jeg at dette blir spennende og var litt nervøs, forteller Joona Guttorm.

Assistenten Per Ivan Bongo var ikke nervøs i det hele tatt, og gledet seg mest til å se hvordan kompisen klarer seg.

Joona Guttorm i aksjon

STARTSKUDDET: Konkurransen er i gang. Her er Joona Guttorm i aksjon.

Foto: Ewa-Mari Hedman

Da du så oppgavene, hva tenkte du da?

– Ja, dette blir nok vanskelig. Å sveise oppover blir nok den største utfordringen, sier Guttorm.

Det var jo spennende å se hvordan nivået innen sveising er i Finnmark, forteller han.

Vinneren går videre til Artic Skills

Vinnerne av Finnmarksmesterskapet, skal representere Finnmark i skolekonkurransen Artic Skills, som finner sted i Tornio. Der skal de konkurrere mot elever fra Finland og Russland.

Joona Guttorm konkurrerte mot Gunn Tove Holmstedt og Steinar Andre Karisari, men her stakk Gunn av med seieren.

Konkurrentene i sveising

TREDJEPLASS: Joona fikk bronsemedalje i sveisekonkurransen. Her er haan sammen med konkurrentene Gunn Tove Holmstedt og Steinar Andre Karisari.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Rørtråd oppgaven synes jeg var spesielt vanskelig, og midtveis i konkurransen ble jeg veldig frustrert når jeg ikke fikk det til ordentlig, sier Joona.

Jeg hadde meget flinke konkurrenter, avslutter han.

Konkurrerte i flere fag

Samiske skolen hadde ikke bare konkurrenter innen sveising, men også i tømrerfaget, duodji og reindrift. Men siden det bare er en skole i Finnmark som har duodji og reindrift, vil det si at de er med videre uansett.

Konkurrentene for samisk videregående og reindriftsskolen

Disse representerte Samisk videregåendeskole og reindriftsskolen.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

I duoddjifaget fikk dem i oppgave å lage våtter. Disse ble da dømt etter kvalitet, HMS og ryddighet.

Reindriftsfaget hadde konkurranse i kunnskap om reinens anatomi og lassokasting. De hadde bildeoppgaver hvor de vite ulike begreper om reinens pels, horn, alder og kjønn.

Også tømrerfaget skulle få vise sine ferdigheter. Der fikk dem i oppgave om å bygge et skjul til søppeldunk.

Naturlig å delta i konkurransen

Sara Ellen Anne Eira

NATURLIG Å DELTA: Når vi har yrkesfag på skolen vår og det blir arrangert slike konkurranser, så er det naturlig å delta, mener assisterende rektor ved den samiske skolen Sara Ellen Anne Eira.

Foto: Maria Borch Mietinen / FFK

Assisterende rektor ved den samiske skolen mener det var naturlig å delta i mesterskapet, med tanke på at vi tilbyr yrkesfag på skolen våres og at det blir arrangert slike konkurranser.

Hva tenker du om elevene dine som har deltatt?

Jeg syns det er gøy at dem har vært villig til å delta, både i skolekonkurransen og Finnmarksmesterskapet. Uansett om det ble vinn eller tap, så må jeg skryte av dem.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.