Hopp til innhold

Finnmark topper dyster skole-statistikk

Kun litt over halvparten av yrkesfagelevene i Norge fullfører utdanningen, men i Finnmark er tallet oppsiktsvekkende lavt. – Vi vet ikke hvorfor, sier fylkeskommunen.

Lærling

Finnmark topper statistikken over elever som dropper ut av videregående skole. ILLUSTRASJONSFOTO.

Foto: Knut Brendhagen / NRK

Det er nemlig kun 39 prosent av yrkesfagelevene i Finnmark som fullfører skoleløpet.

Fylkeskommunen er kjent med problemet, men er usikre på årsaken bak. En rapport fra 2012 avkreftet teorien de tidligere hadde:

– Vi tenkte det hadde noe med borteboing og lange avstander til skole og praksisplass å gjøre, men det viste seg å være feil, forteller assisterende opplæringssjef Ole Håkon Haraldstad til NRK Sápmi.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her.

På landsbasis er tallet relativt mye høyere med 58 prosent. Det skriver Aftenposten.

– Det skal sies at andelen som slutter har gått ned, det var høyere før. Da spesielt med tanke på gutter, fortsetter Haraldstad.

Kystfylker best

Les også: NHO: – Mange velger bort yrkesfag fordi kunnskapen om fagene er lav

Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark mener at yrkesfagskoler generelt må fokusere på gjennomføring og resultater for å sørge for et høyere snitt med elever som fullfører.

– De kan ha et sterke fokus på resultater. Man kan drøfte resultatene med skoleledere, avdelingsledere og lærere og spørre seg hva man kan gjøre for å forbedre seg.

Ifølge professoren er det kystfylker som ligger på topp når det gjelder fullførelse av yrkesfaglig skole.

Forsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl

Forsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl er opptatt av resultater og gjennomføring.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Usikre

En forskningsrapport kalt «De’ hær e’kke nokka for mæ» av NIFU publisert i 2012, tok for seg finnmarkselever og fravær, etter at antallet elever som sluttet steg. De konkluderte allikevel aldri med hva som er årsaken.

– Og det jobber vi nå med å finne ut av, bekrefter Haraldstad.

Han understreker at fylkeskommunen og skolene for flere og flere ut i praksis, hvorav statistikken for fjoråret toppet lista.

– Hvordan har det seg at Finnmark fylke kommer så dårlig ut sammenlignet med resten av landet?

– Det er tusenkronersspørsmålet. Hadde vi bare visst det.

Se video: Skulkefylket Finnmark

– Helt konkret, hvordan jobber dere nå fremover for å rette opp i de negative tallene?

– Vi driver med kontinuerlig oppfølging av elevene, og vi har egne fagopplæringskoordinatorer som skal hjelpe til med kontakten mellom bedrift og skole, sier Haraldstad.

For alle linjer på videregående skole er det Akershus som er på topp. Her fullførte og besto 77 prosent av elevene, tett fulgt av Oslo, Vest-Agder og Sogn og Fjordane med 74 prosent.

Også her ligger Finnmark sist, med 54 prosent.

– Vi har en utfordring i Finnmark, det kjenner vi til og vi jobber med det, avslutter Haraldstad.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK