Bussulykke i Karasjok 22. oktober 1999

For 21 år siden skjedde det en alvorlig bussulykke.

Bussulykke i Karasjok 22. oktober 1999

Tre barn omkom.

Halgon Berg

Kim Hallgeir Berg er en av de som var med bussen.

Halgon Berg

I ettertid har han slitt med tunge tanker.

Kim Hallgeir Berg

Men når han joiker, skjer det noe spesielt.

Kim Hallgeir Berg

Joik trøster og gleder Kim

Kim Hallgeir Berg opplevde bussulykke – Nå finner han trøst og glede i joik

Loga ášši sámegillii.

– Tankene vandrer når man står her.

Kim Hallgeir Berg står på samme plass der han for 21 år siden som guttunge, var involvert i bussulykke.

– Om jeg husker rett så kjørte vi først mot fjellet, og der falt en av skolekameratene mine ut av bussen og overlevde heldigvis.

Kim Hallgeir Berg

ULYKKESSTEDET: Kim Hallgeir Berg står på samme sted ulykken tok plass for 21 år siden.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Videre fortsetter bussen litt før de kjører over veien og havner i elva Kárášjohka/Karasjok i Finnmark. Kim Hallgeir var en av de siste barna som kom seg ut ved hjelp av bussjåføren.

– Jeg ble plassert ved siden av den yngre broren min og fikk panikk da jeg ikke fant eldste broren min, selv om lillebror pekte på hvor han satt.

Det var dramatisk, sier han.

– Jeg vet ikke om jeg hadde fått glasskår i øynene siden jeg ikke så han eller om det var på grunn av sjokk, men jeg lette etter han først.

Kim Hallgeir forteller at det er vanskelig for han å snakke om ulykken.

– Tankene mine går ofte til ulykken. Hvordan det var da og hvordan ettertiden var.

Vanskelig å snakke om det

Kim Hallgeir mistet sin bestevenn i ulykken og tenker ofte på han.

– Vi satt jo ved siden av hverandre i bussen, det har festet seg i minnet.

– Jeg tenker mye på familiene som mistet barna deres, jeg tror ikke det er lett for de å kjøre forbi ulykkesstedet, sier Kim Hallgeir.

Hvordan er det å snakke om ulykken nå?

– Det er vanskelig, jeg tror jeg kommer til å tenke mye på det i natt.

Også moren til Kim Hallgeir, Karen Harriet Berg, er ennå sterkt preget av ulykken.

Tre av sønnene hennes var med ulykkesbussen.

Likevel husker hun Kim som en guttunge som tidlig viste interesse for joik.

– Kim Hallgeir joiket dag og natt, til og med i søvne kunne han begynne å joike.

Joiken trøster

Den samiske tradisjonelle musikkformen, joik, er noe som betyr veldig mye for Kim Hallgeir.

Når han joiker kommer han seg bort fra de tunge tankene.

– Joiken styrker meg, når jeg joiker drar tankene helt andre steder og jeg slipper å tenke på alt det triste jeg har opplevd.

Kim Hallgeir er en kjent joiker i Sapmi og har deltatt i joikedelen til Sami Grand Prix hele syv ganger.

I 2019 vant han med gudsønnens joik.

Å joike på scenen er det artigste Kim Hallgeir vet om, for på scenen må man joike på en litt annen måte enn ellers.

– På scenen må man vise at man er glad for at man står der og joiker, jeg pleier nesten å danse når jeg står på scenen.

Kim Hallgeir holder på å lage sin første joike CD og målet med den er at den skal bli populær så han får jobbet videre med joik.

– Det er så gøy å joike på scene at jeg kunne ha gjort det hver dag.

I desember slapp han også sin første singel.

– Jeg har laget joik til moren min for å vise hvor mye jeg bryr meg om henne.

Kim Hallgeir Berg ja Karen Harriet Berg

MOR OG SØNN: Kim Hallgeir ser på moren Karen Harriet som en viktig støttespiller.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Kim Hallgeir beskriver moren som en som alltid er der for han når han trenger hjelp, uansett hva det måtte være.

Han opplever også det å joike hans nærmeste folk fungerer best for å få opp humøret.

– Når jeg joiker moren min blir det stille i meg, tankene forsvinner til et helt annet sted.

Joik kan hjelpe mot traumer

Anne Lene Turi Dimpas er psykolog for barn og unge og forklarer at traumer er en ganske vidstrakt term.

– Når man hører ordet traume så tenker mange om en alvorlig hendelse som har skjedd veldig plutselig som f.eks. skoleskyting. Men traumer kan også være ting som har hendt i barndommen som man kanskje har fortrengt.

Anne Lene Turi Dimpas

VIDSTRAKT BEGREP: Psykolog Anne Lene Turi Dimpas forklarer at det finnes mange ulike typer traumer.

Foto: Tanja Nordbye / NRK

Turi Dimpas forteller at det er mange ulike måter å jobbe med traumer, og at det også varierer mye fra person til person.

– Mange helsearbeidere mener at samtaler om hendelsen er best måte å bearbeidet traumer, men for noen er ikke samtaler best måte å uttrykke følelser for.

– Joik og musikk er f.eks. kjempegode måter å jobbe med traumer.

Turi Dimpas understreker at å bruke mye krefter på å unngå og skyve bort tanker om hendelsen gjør ting mer vondt enn bedre.

For Kim Hallgeir har joiken fungert bra som terapi. Han gleder seg til hva joike-fremtiden bringen. For i påsken deltar han i Sámi Grand Prix for åttende gang.

Han gleder seg til å joike på scenen igjen, sier han muntert.

Bures / Hei

Leago dus juoga váimmus ja háliidat midjiide dan muitalit? De sáddes midjiide e-poasta. 

pst, dáppe gávnnat buori sisdoalu.

PÅ NORSK: Har du ris, ros eller tips om hva vi i NRK Sápmi bør se på? Kontakt oss da vel. 

Ps. Her finner du godt innhold.