pilot nils per mikkel
I 2020 skulle han på ekte bli pilot
Lars Petter Suikkari i kokkeklær
Han frykter for restaurantbransjen
Sarah Mariell Balto i Karasjok kofte
Hun skulle leve livet som student i Hawaii
Anne Risten Sara - reinkappkjører
Hen har opplevd både motgang og medgang.
Mangler ID

Så hvordan håper de 2021 blir?

Slik ble livene til de unge snudd på hodet i 2020

Loga sámegillii

Koronapandemien har preget nyhetsbildet i 2020, men har også satt dype spor i alles personlige liv.

Året er omme, og mange venter i spenning på hva det nye året vil bringe.

Vi har snakket med noen unge mennesker om hvordan dette året har preget dem.

Og hvilke håp og tanker de har for året som kommer.

Piloten, kokken, studenten og reinkappkjøreren.

Pilotdrømmen må vente

Nils Per Mikkel Utsi ble ferdig med flyskolen et par måneder før koronaviruset brøt ut for fullt.

pilot nils per mikkel

Han hadde søkt på jobber, og var i kontakt med flere flyselskaper om ansettelse.

pilot nils per mikkel

Så ble all flytrafikk stanset.

pilot nils per mikkel

– Jeg fikk beskjed om at de ikke ser etter nye flygere, og kommer heller ikke til å ansette nye.

– Mange mistet jobbene sine, og jeg regnet med at en eventuell ansettelse kom til å ta lang tid, forteller Nils Per Mikkel.

Han er naturligvis ikke pilot for øyeblikket, men har gått tilbake til sitt tidligere yrke innen reindrift.

Det han har vokst opp med.

Per dags dato er han yrkessjåfør for reinkjøttprodusenten Finnmark Rein.

Gikk etter magefølelsen

Lars Petter Suikkari ønsket å jobbe i et mer rettferdig og stabilt arbeidsmiljø, etter noen år i en ganske tøff restaurantbransje rundt om i verden.

Lars Petter Suikkari i kokkeklær

Han begynner å jobbe på Michelin-restauranten «Oaxen Krog» på Djurgården i Stockholm. Dagen etter at «verden går under».

Lars Petter Suikkari i kokkeklær

Det viste seg at de ville gjøre alt de kunne for å holde på og støtte sine ansatte gjennom krisen.

Lars Petter Suikkari i kokkeklær

– Restauranten som ellers holder åpent 5 dager i uken, kunne bare holde åpent fredag og lørdag store deler av våren, forteller Suikkari.

I Sverige valgte de også å kjøre mer avslappet strategi for kampen mot viruset enn de andre Europeiske landene, og stengte ikke ned samfunnet før lang utpå høsten.

Suikkari sier derfor at sammenlignet med matbransjen i resten av verden, har de nok vært heldige i Stockholm så langt.

– Vi som nettopp hadde kommet inn i teamet, og dermed ikke hadde krav på statens korttids-permittering hvor de dekket 90 % av lønnen, fikk i stedet jobbe på vår søster-restaurant Oaxen Slip i ukedagene.

– Det var en fantastisk løsning, siden det både knyttet begge teamene tettere sammen og førte til at ingen ansatte fikk sparken, sier han.

Han frykter derimot for hvordan de nye restriksjonene vil påvirke restaurantbransjen etter jul. Selv om han forstår at man må begrense smitte som kan oppstå under festing.

– Skjenkestopp klokken 20:00 tvinger restaurantene til å holde åpent og samtidig tape enorme summer. Miljøet på barer og nattklubber kan ikke sammenlignes med restauranter, forteller Lars Petter.

Student i utlandet

I høst valgte Sarah Mariell Balto å flytte til Hawaii for å studere International Business, til tross for spredningen av koronaviruset.

Sarah Mariell Balto i Karasjok kofte

Jeg tenkte at viruset uansett er over alt, og man slipper ikke unna. Så hvorfor ikke bo her da?

Sarah Mariell Balto i Karasjok kofte

Skolen deres i Honolulu har for det meste vært nettbasert. I noen fag kunne de velge å møte opp fysisk.

Sarah Mariell Balto i Karasjok kofte

Men da måtte de følge strenge restriksjoner.

Sarah Mariell Balto i Karasjok kofte

Vi har måttet fylle ut et skjema og måle feberen hver gang vi skulle møte opp på skolen.

Sarah Mariell Balto i Karasjok kofte

Som mange andre studenter, har hverdagen til Sarah vært preget av mye hjemmeskole.

– Det er ganske chill å kunne «være på skolen» fra senga, men det blir fort veldig slapt, og er lettere å sluntre unna, forteller Sarah.

De har ikke hatt mye åpent på øya, og aktivitetene har vært få. Det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker, og i begynnelsen av skoleåret var det mange «lock downs».

– Alt var stengt. Stier, strender, alt. Da det åpnet igjen fikk man bare lov å gå alene. Selv om jeg bodde med en venninne måtte vi gå hver for oss ute, sier hun.

Hun er nå på juleferie hos vertsfamilien i Arizona.

Dem har hun bodd hos da hun tidligere var utvekslingsstudent på videregående.

Vertssøster som hun har delt rom med har fått påvist covid-19. Formen til Sarah er også begynt å bli uggen, og hun er spent på hva prøvesvaret vil vise.

– Mye er usikkert, men juletiden blir tilbrakt i karantene med vertsfamilien min, forteller hun.

Året alt forandret seg

Ánne Risten Sara er en dreven reinkappkjører med flere medaljer i bakhånd. Dette bruker hen mye tid på med både konkurranser og trening.

Anne Risten Sara - reinkappkjører

Med sesongstart i oktober/november og varighet til april, ble det bråstopp midt i sesongen.

Anne Risten Sara - reinkappkjører

Alt ble avlyst.

Anne Risten Sara - reinkappkjører

Ánne Risten opplevde å miste motivasjonen til å trene med kjørereinen.

Anne Risten Sara - reinkappkjører

– Man følte jo da koronaen først kom og verden stoppet opp at det ikke var noe vits å trene kjørereinene, det var helt surrealistisk at verden plutselig ble sånn, sier hen.

Dog er ikke reinkappkjøreren fremmed med sykdommer som hemmer sporten.

– CWD-sykdommen har også gjort at norske rein ikke slipper inn i Finland. Det alene har vært et stort tap for reinkappkjøringen, sier hen.

Ánne Risten og de andre i reinkappkjøringssamfunnet jobber derfor aktivt med å rekruttere barn og unge, men også det ble en utfordring dette året.

– Vi har ikke kunnet jobbe like hardt med rekrutteringen. I fjor hadde vi mål om å holde mer kurs for barn og ungdom og holde treningsleir, men siden korona kom har vi ikke kunnet gjøre noe av det.

Likevel har Ánne Risten hatt et svært bra år personlig. I august opererte hen bort brystene og nå føler hen seg hel.

– Etter at jeg fikk operert vekk brystene har det føltes ut som jeg kan fly. Nå er jeg meg selv.

Hvilken håp har disse fire for fremtiden?

Et ønske om «kontor» i en cockpit

Nils Per Mikkel håper verden blir som før.

Nils Per Mikkel Utsi på snøscooter

At folk kan begynne å reise igjen, og flyselskaper kommer seg i drift igjen.

Nils Per Mikkel Utsi på snøscooter

Forhåpentligvis får jeg jobb i et flyselskap.

Nils Per Mikkel Utsi i cockpit

En optimistisk kokk

Lars Petter håper på at kulturen, turismen og samfunnet som helhet kan komme tilbake enda sterkere , som det alltid har gjort etter slike kriser.

Lars Petter Suikkari i kokkeuniform.

Han håper vaksinasjonene kan komme i gang så fort som mulig. Men forstår at det kan ta litt tid.

Lars Petter Suikkkari kokk

Jeg bør ikke klage i det hele tatt når det er så mange rundt om i verden som har det veldig tøft akkurat nå.

Lars Petter Suikkari Kokk

Takknemlig Hawaiistudent

Sarah håper at vaksinen fungerer, og at verden blir som normal.

Sarah Mariell Balto i Hawaii

Hun gleder seg til den dagen hun slipper å bruke munnbind.

Sarah Mariell Balto med munnbind i Hawaii

Så føler jeg meg veldig takknemlig for at jeg har fått oppleve øya uten turister.

Sarah Mariell Balto utsikt i Hawaii

Ønsker et normalt liv igjen

Ánne Risten håper først og fremst oppriktig at alle får et så bra år i 2021 som hen har hatt i 2020. Men hun håper også at folk tar smitteverntiltakene på alvor.

Ánne Risten Sara

Det jeg ønsker er at vi tenker oss om mer, og at vi ikke drar til butikken om vi er for eksempel forkjølet.

Ánne Risten Sara og Thug

Tro om vi ikke på den måten kan bli kvitt korona og leve et normalt liv igjen snart?

Ánne Risten Sara og Thug