"Atte munnje ándagassi - Please forgive me", kunst av Gjert Rognli

Hadde kreft som ti-åring, nå lager han kunst

Huden på ryggen ble skjært bort. Men kreftsårene har han lagt bak seg. Nå feirer han Oslo Pride med kunst av maktsymboler som pistoler og kors.

Han har lagt det bak seg nå. Rett bak seg. Bokstavlig talt.

Han er en glad mann. Han smiler og ler mye mens vi prater om kunsten hans og livet. Vi har møtt Gjert på Kulturhuset, en kafe i Oslo som han av og til bruker som hjemmekontor for kunsten sin.

Gjert Rognli

STORT SMIL: Gjert Rognli er kunstner fra den lille samiske bygda Manndalen i Troms fylke. Han flyttet til Oslo som 18 åring.

Foto: Jan Rune Måsø /

Men som ti-åring var det ikke så gøy. Da kom det blod ut av huden. Noe var galt.

Legene måtte aksjonere. De skjærte bort store hudområder. Gjert hadde hudkreft. Det så mørkt ut, men legene reddet han fra å få spredning. Etter det har Gjert vært frisk. Han har blitt testet en rekke ganger over flere tiår etterpå. Alt er i orden.

– Jeg var liten og ganske heldig. Jeg slapp å reflektere over døden fordi jeg ikke skjønte hva dette kunne innebære. Hadde jeg vært eldre ville jeg nok tenkt mye på døden. Men nå tenker jeg ikke så mye på at jeg var syk, sier han.

Det blir kunst av slikt. På sikt.

Ikke nødvendigvis om kreft, men om temaer som er store og åpne. Bakgrunnen hans har iallefall vært med på å åpne tankene.

– Det har blitt veldig viktig for meg å bruke vår tilmålte tid, sier Gjert.

Litt stresset før skeive dager

Nå feirer han Oslo Pride sammen med tusenvis av andre skeive i Oslo. Han har fem kunstverk på kunstutstillingen til Oslo Pride Art, der over 500 forskjellige verk stilles ut. Eller, iallefall nesten fem.

For de siste dagene har Gjert vært litt oppgitt. Han som liker mest å smile. For posten kommer ikke alltid frem, selv om de reklamerer med det.

– Et bilde er fast i posten et eller annet sted. Den har ikke kommet frem etter å ha vært på print. Veldig kjedelig å åpne utstillingen uten det bildet, selv om de skulpturene er her. Litt sånn mareritt for en kunstner, sier han.

Oslo Pride; Fredrick Nathanael, fagsjef Pride Art og Gjert Rognli, kunstner.

KUNST PÅ AVVEIE: Et bilde, på stålprint, er borte på Posten. Heldigvis har Gjert ennå fire andre skulpturer å vise frem Oslo på Pride Art, kunstutstillingen. Her forklarer Gjert situasjonen til fagsjef på Pride Art, Fredrick Nathanael.

Vi er på Youngstorget i Oslo. Det er her Oslo Pride Art, eller kunstutstilingen er. I fjor besøkte 12 000 mennesker utstillingen. Før utstillingsåpningen var det full rulle inne i teltet. All kunsten kom omtrent samtidig med dagers mellomrom, og skulle opp på veggene eller støtter. Det var da vi møtte Gjert.

Pride er den største feiringen av skeiv kjærlighet og mangfold i LHBTQ samfunnet.

– Det er viktig å feire skeiv kjærlighet, sier Gjert. Han er åpen homofil selv.

Gjert representerer en minoritet i minoriteten. For han bærer det samiske i seg. Gjert er fra en liten samisk plass i Troms fylke kalt Manndalen.

Besteforeldrene var læstadianere og gikk på bedehus. De var ikke av den strenge sorten, synes han selv.

Religion sto i tidligere tider svært sterkt i de samiske områdene. Religion har vært med på å forme samfunn. Også det samiske.

I riktig gamledager ble samiske sjamaner brent på bålet. Dette var trollmenn - og kvinner, i øvrighetens øyne. Runebommene ble ødelagt. Korstogene har satt sine spor. Også hos Gjert.

Privat bilde; Bestemor Edith, søster Rita, bror Ludvig, Gjert Rognli og søster Heidi

ÁHKKU - BESTEMOR: Dette er gode minner med bestemor Edith, søster Rita, bror Ludvig, Gjert selv og søster Heidi. - Jeg husker det hemmelige språket hos bestemor. Samisk, språket jeg aldri lærte. Og lukten av ferske lefser, sier Gjert.

Så nå er Gjert opptatt av maktsymboler. Pistoler. Mange pistoler. Og kors. Men han nekter for at han har oppheng i pistoler. Korset og pistolene bare er der. Det er ikke et oppheng. Det er som at sjamanismen også bare er der.

– Nei, jeg liker ikke engang våpen. Men det er noe med at dette er maktsymboler. Korset er makt. Det samme er en pistol, sier han.

Gjert jobber både med fotografier, videoer og skulpturer. Han lagde for eksempel den første samiske homofilmen. Han er også den første samen som fikk en utstilling på det berømte kunstmuseet i Paris, Salles du carrousel Louvre. Og han har fått en rekke annerkjennelser for sitt arbeid.

Utstillingsåpningen til Oslo Pride har nærmet seg med stormskritt.

Men heldigvis har ikke pistolene hans forsvunnet i Posten. Eller de er jo ikke lengre pistoler, det er skulpturer nå, etter omsorgsfull omarbeiding. De er på plass i utstillingesteltet på Youngstorget.

Ikke opphengt i pistoler, bare makt

Gullpistolen med et jesus kors i munningen er der. "Please forgive me", eller "Atte munnje ándagassi" på samisk, heter skulpturen.

– Jeg har ikke oppheng i pistoler. Den skulturen der er egentlig ment som et spørsmålstegn til oss mennesker. Hva er mitt oppdrag her, eller hva er meningen med livet. Sånne typer spørsmål. Begge delene er jo maktsymboler, både korset og pistolen. Dette har vært med på å påvirke oss mennesker opp gjennom tidene veldig mye, forklarer Gjert.

En annen skulptur er en svart pistol, der det spruter ut et et sameflagg fra munningen. Pang, liksom. Også den er til ettertanke.

Kunst skal være åpent. Man skal ikke nødvendigvis forklare alt med teskje. Folk må også få tenke selv.

Men noe av det Gjert har laget, har kanskje vært veldig direkte. Et bilde vakte oppmerksomhet på Pride Art i fjor. Også her var det en pistol med.

Bilde av Gjert Rognli. "Unfuck Yourself - Ii šat iešváššu"

UNFUCK YOURSELF: Dette bildet hadde Gjert Rognli utstilt i fjor. Han har vært opptatt av selvmord i Sameland og valgte å bruke harde virkemidler for å belyse det.

En ung mann holder en svart revolver mot venstre tinning. Mørkt hår og skjegg rammer inn ansiktet mens han ser direkte i kamera. Han bærer en samisk kofte på seg. "Unfuck yourself - Ii šat iešváššu" heter bildet.

– Det var fordi det var så mange jeg kjente som har tatt livet av seg selv. Av og til må man bruke litt harde virkemidler, sier Gjert Rognli.

I enkelte samiske områder har det vært en rekke selvmord over flere tiår. Enkelte plasser har dette virket som bølger som skyller gjennom samfunnet. I mange urfolksområder har slike ting skjedd. Også i Canada og Grønland for eksempel.

Gjert er opptatt av å leve i nuet, å være positiv. Selv om kunsten hans ofte handler om fortid og nåtid. Det viktigste er å få tak i drømmene og presentere disse i kunsten.

Barndommen med kreft har satt spor, men han er ferdig med det. På en måte. De store åpne spørsmålen blir igjen i kunsten.

– Det er veldig viktig å forstå at vi har en tilmålt tid her. At ting en gang var negativt behøver ikke å være negativt alltid. Det kan være positiv på sikt. Jeg tenker mest på at jeg får lov å være frisk, reflekterer Gjert.

Politiets unnskyld

Tidligere i uken gikk politiet ut og sa unnskyld for den urett som er begått mot homofile, eller LHBTQ samfunn opp gjennom tidene. Dette har aldri skjedd før i norsk historie.

Ridende politi i Oslo

UNNSKYLD: I juni kom politiet kom med en unnskyldning for den urett som er begått mot LHBTQ samfunn over lang tid. Det samme har politiet i USA gjort.

Foto: Jan Rune Måsø /

Det er 50 år siden at politiet i USA stormet en bar i New York som var homofiles tilholdssted. Trakassering, arrestasjoner og diskrimering var en del av pakka i tidsånden. I Norge fikk homofile slengt etter seg ukvemsord, pissoarer ble stormet. Folk ble skambitt av politiets schaferhunder.

Men det har skjedd en del ting i løpet av årene. Danmark var det første landet i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn. Deretter kom en rekke land etter, også Norge. Men i noen få land praktiseres fortsatt dødsstraff for seksuelle handlinger mellom mennesker av samme kjønn.

– Politiets unnskyld er fantastisk! Det er en sterk offentlig institusjon og da er det bra at de går til det skrittet, sier Gjert.

Gjert synes det er trist med de som opplever hatkriminalitet eller diskriminering. Men han har selv vært forskånet, synes han.

Gjert kom til Oslo som 18 åring, og fikk oppleve frihet i stortbyen. De var flere stykker som flyttet hit samtidig, så det ble liksom ikke kaldt og fremmed. Men det var ikke alltid man flagget legning, men stortsett var det greit, sier Gjert. Han følte seg også tilrette hjemme i Manndalen når han var liten.

– Jeg har ikke opplevd noe vanskelig med min seksualitet i nord. Nei, jeg har ikke opplevd noe rasistisk eller diskriminerende i hjembygden min. Andre kan ha opplevd det. Men nå har jeg vært lenge i Oslo også, sier Gjert. sier Gjert.

Gjert mener man har kommet langt i Samlend.

– Vi har kommet så langt i Sápmi at vi får lov å høres og bli sett, sier han.

Gjert Rognli sin kunst. "Sáivoloddi - Shaman Bird"

SHAMAN BIRD: Dette er "Sáivoloddi" på samisk, på engelsk er det "Shaman Bird". -Konflikten er her. Denne skulpturen forteller noe om religion på godt og vondt. Det er min opplevelse av hva som er igjen etter mange hundre år med assimilasjon, sier kunstner Gjert Rognli.

Men i Sameland har det vært bruduljer bare for noen år siden. Kirken i Kautokeino nekter å vie likekjønnede, vedtok de.

Etter kirkens nei til likekjønnede vigsler i 2016, så trommet Sapmi Pride sammen LHBTQere. De samiske skeive reiste likegodt til Kautokeino og gikk pridetog på bygda. De stilte også opp i kirken og hadde dialog med presten. De ønsket å åpne det samiske samfunnet.

En masteroppgave viser også hvordan homofile og lesbiske samer nærmest har vært usynlige i samiske områder.

Sametingspresident Aili Keskitalo synes politiets unnskyld til de homofile er bra. Norge går nok et skritt fremover. Men hva med Sameland? Mye har blitt bedre, men ikke alt er bra nok i Sameland, mener hun.

– Det skjer fremdeles hets på nett, men mindre enn før, heldigvis, mener hun.

– Vi ser også i noen konservative religiøse samfunnet at de ikke er helt åpne, sier Sametingspresidenten.

Hun er nå åpen for at Sametinget kan gi en unnskyldning til LHBTQ samfunnet. Om nødvendig. Men da er hun altså opptatt av det må skje i samhandling med det skeive samfunnet selv.

– Vi vet at slike symbolhandlinger har makt. Når kongen ba om unnskyldning overfor det samiske folk, så har dette hatt en stor betydning. Overfor LHBTQ samfunnene kunne det skjedd når man fremmer ny samisk politikk og legger det frem. Jeg kjenner ansvar fra Sametingets side til å lede mot et varmere samfunn, sier hun.

Mens noen kirker fremdeles er vanskelige overfor LHBTQ samfunnet, så har Gjert likegodt tatt til seg de religiøse symbolene. Han har vært på egne studieturer, til Roma, blandt annet, og bodd på kunstnerresidens. Herfra har han fått med seg symboler hjem og fått kjenne på det religiøse. Men han er også opptatt av det sjamanistiske.

Vokste opp blandt noaidier - sjamaner

"Shaman Bird" er et av kunstverkene hans. En religionskonflikt på godt og vondt. Den viser det som er igjen etter hundrevis av år med assimilasjon.

– Her er det referanser til min oppvekst blant noaidene (sjamaner) og deres hjelpeånder blant dyrene, ofte var denne hjelpeånden en fugl, forteller Gjert.

Selv om religion sto høyt i hjembygda og mange var læstadianere da han var barn, så husker han allikevel godt hvordan gamle samiske tradisjoner ble holdt oppe.

I samiske bygder var det ikke uvanlig at noen kjente noen som hadde egenskaper andre ikke hadde.

I hjembygda hadde Gjert sin familie en slik familievenn. Han var en guvhllár, eller en håndspålegger eller helbreder. Han ble ofte løftet frem som en som opplevdes å gi folk i bygda helbredelse.

– Før ble naturen brukt til helbredelse. Jeg husker fremdeles da han puttet en skei ned i bekken og ga vann til folk, for helbredelse. Dette var en person folk hadde veldig respekt for, sier Gjert.

Og han husker fremdeles den gode lukten av nystekte lefser hjemme hos bestemor. Og det hemmelige språket som klang i veggene. Et språk han aldri lærte seg selv, det samiske. Han husker også hvordan bestemor fikk besøk av huldra en gang for ordne opp et problem som var viktig. Dette var ekte saker, iallefall den gang da.

Nå jobber han med en kunstfilm som er en refleksjon over vår tid og tidligere tid. Den brutale selvforherligelsen med selfieverden. I dag har selfiene og Paradise Hotel tatt overhånd i medielandsksapet.

– Alle skal bli kjendiser nå uten å skape noe. Det er jo ikke helt bra. Så når det gjelder symboler, så er kanskje ikke korset like relevant som før, sier Gjert.

Gjert har selv oppsøkt plasser som sies å være samisk offerplasser, for å kjenne på det. Få inspirasjon. Samisk åndelighet. Det finnes en annen ro her.

Han selv er helbredet for lenge siden. Kreften er borte. Det var riktignok de hvite frakkene som tok det bort. Det var helt nødvendig, det skjønte han selv om han var barn.

Arrene på ryggen er grodd.

– Det er fantastisk å få være velfungerende. Å ha hender, føtter, øyne og ører. Jeg blir glad av latter. Sånne ting, sier Gjert.

Nå skulle han bare ønske at bildet på stålprint hadde kommet frem. Slik at også det kunne vises på Pride Art, kunstutstillingen.

Bildet som har vært forsvunnet, er av en ung person. I hånden holder han et kamera og sikter fremover som med en revolver. Det er blod på armen og på veggen. Hvorfor det?

Foto av Gjert Rognli. "Paradidomi"

PARADIDOMI: Det er ikke en revolver han holder i hånden. Det er et kamera.

Det er en underliggende konflikt her.

Men som sagt, ikke all kunst skal bli forklart tydelig. Gjert forteller heller en egen historie fra barndommen.

Da Gjert var liten måtte han overvære enkelte ritualer hos besteforeldrene. Det var vanlig med hjemmeslakt på gården der.

Han så det ikke, men da han hørte et kraftig dunk, så viste han at det var hans tur å gå frem. De hadde slått øksa i hodet på sauen med flatenden. Så hadde de kuttet strupen på sauen. Blodet rant ut.

– Min jobb var å røre rundt i blodet som rant ned i bøtta etter at de kuttet strupen. Så det ikke stivnet eller koagulerte, forteller han.

Men plutselig en dag, så blinket sauen med øynene midt i ritualet. Gjert kvakk til. Han begynte å stryke sauen.

– Stakkar sauen, sa jeg til den.

– Men da sa bestefar strengt at det får jeg ikke lov å si eller gjøre. Da var jeg for liten til å forstå det. Altså en underliggende konflikt. Og på det bildet som jeg har laget, så er det også blod, sier Gjert.

Gjert Rognli, utstillings åpning Oslo Pride Art 2019.

ÅNDELIGHET OG BOBLER: Endelig er det utstillingsåpning. En av mange opp gjennom lang tid. Oslo Pride er et høydepunkt. Gjert har fått mange internasjonale utmerkelser, bland annet for fotografier.

Det er noe med liv og død, gamledager og nåtid. Så rakk allikevel bildet akkurat tidsnok til utstillingsåpningen fredag. Dermed har både Posten, og Politiet gjort noe bra den siste tiden.

– Det satte jeg pris på, sier Gjert.

Han holder et glass med muserende og smiler. Ja han ler litt igjen. For nå er det fint.

Rundt han spaserer folk. Det er mye å se på under den store utstillingsåpningen. Mange stanser opp ved utstillingen hans.

De myser på pistolene hans. Den som spruter ut et sameflagg. Og den av gull som har et kors i pistolmunningen. Og de ser på korset med fuglen.

Shaman Bird - Sáivuloddi.

Gjert Rognlis kunst endelig oppe på Pride Art i Oslo.

ALT PÅ PLASS: Nå er skulpturene på plass på Pride Art. Og bildet som posten hadde rotet bort har endelig kommet frem. - Det rakk frem akkurat, sier Gjert. Her står Gjert på utstillingsåpningen fredag sammen med barndomsvenn og tremenning Olaf Larsen.

Foto: Jan Rune Måsø, NRK /

––

Gjert Rognlis kunst endelig oppe på Pride Art i Oslo.

ALT PÅ PLASS: Nå er skulpturene på plass på Pride Art. Og bildet som posten hadde rotet bort har endelig kommet frem. - Det rakk frem akkurat, sier Gjert. Her står Gjert på utstillingsåpningen fredag sammen med barndomsvenn og tremenning Olaf Larsen.

Foto: Jan Rune Måsø, NRK /

––