Ann-Silje Guttorm (t.v.) og Kathrine Nedrejord

MØTTES: Ann-Silje Guttorm (t.v.) og Kathrine Nedrejord.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

De kjemper mot voldtektene

Ann-Silje og Kathrine ble voldtatt. Etterpå gikk begge igjennom en forvandling.

De har aldri møttes. Likevel kjenner de hverandres historier, smerte og fortvilelse.

Ann-Silje Guttorm (37) fra Karasjok har på seg en gul heklet genser. Ett år etter at hun ga ansikt til tallene i undersøkelsen som viser at annenhver samekvinne har opplevd vold, treffer hun forfatter Kathrine Nedrejord (32).

Forfatteren som har sterk tilhørighet til samme bygd, ble overfalt og voldtatt i Paris for tre år siden. Hun jobbet seg gjennom sjokket, sorgen og sinnet ved å skrive en selvbiografisk roman. Den fikk navnet Forvandlinga.

Ann-Silje sto fram i desember 2018 i NRK. Da fortalte hun om voldtekten hjemme i sin egen seng. Ved siden av lå hennes sju måneder gamle baby.

Hun ba mannen om gå sin vei, men han kledde av seg og la seg i senga. Han presset seg på henne. Ann-Silje kjempet en stille kamp for at barnet ikke skulle vekkes.

I både tingretten og lagmannsretten ble en mann i 20-årene dømt til fengsel. Straffen ble på fire år og to måneder. Han nektet straffskyld i retten.

Målet med Ann-Siljes åpenhet var å få Karasjok og resten av det samiske samfunnet til å ta et generaloppgjør med voldtektskulturen. Hennes håp var at unge kvinner ikke lenger skulle føle seg som vilt bytte.

Men kom det store oppgjøret mot overgrepene i Sápmi? Hva har skjedd i «samenes hovedstad» Karasjok og de samiske bygdene i løpet av året?

Ønsket om endringer kom etter avdekkingen av en utbredt overgrepskultur.

Ann-Silje Guttorm var en av fire kvinner i Karasjok som anmeldte seksuelle overgrep.

I 2018 var alle sakene opp i retten. To menn ble dømt til fire år lange fengselsstraffer. En mann ble dømt til 90 dagers fengsel for grov seksuell handling. Den yngste fikk ungdomsstraff.

Dette var tilfellene samfunnet fikk vite om. Mørketallene – alle som velger å tie – er store.

En av fem samiske kvinner forteller at de er blitt utsatt for seksuelle overgrep, ifølge en studie som er gjort i Nord-Norge og Trøndelag. Dette er dobbelt så mange som for resten av landet. En av ti kvinner rapporterer at de er blitt voldtatt.

En av to kvinner har vært voldsutsatt. Denne andelen er høyere enn for ikke-samiske kvinner fra Trøndelag og nordover, viser studien.

Etter at Ann-Silje og andre samiske kvinner sto fram for ett år siden, var reaksjonene sterke. Ordføreren i Karasjok mente alle instanser måtte komme sammen for å ta tak i samfunnsproblemet.

Så ble det stille, men noe skjedde likevel i Sápmi:

Kvinnene tok selv tak.

Brøt tausheten

Oktober 2018:

Ann-Silje leste NRK-artikkelen om samiske kvinner som var blitt voldtatt.

To kvinner fra nabokommunen Kautokeino sto åpent fram med sine opplevelser. Flere andre kvinner fortalte anonymt om psykiske plager etter overgrep.

I saken ble det også vist til forskningsstudien Saminor 2 om vold mot samiske kvinner. En ukultur hvor de fleste av de utsatte verken anmelder, oppsøker hjelp eller medisinsk behandling, ble avdekket. Mange snakket heller ikke med noen om det de har vært utsatt for.

Dagen etter skrev hun et langt innlegg på Facebook. Ann-Silje begynte slik:

«I løpet av mitt korte (!) liv på 36 år, har æ blitt utsatt for seksuelle overgrep 2 ganger.»

Hun fortalte om voldtekten hun opplevde som 20-åring fordi «dette måtte jo være min egen feil, siden æ hadde stumpet av».

Så skrev hun om at hun ikke ville tiet om det som skjedde hjemme hos henne natt til 7. oktober 2017.

Frem til da hadde angst og depresjon preget dagene hennes. Men så bestemte hun seg for å snakke til «hele verden».

«nå burde vi begynne å vise #sámigirlpwr i vinden av #meetoo», avslutter hun.

Noen dager etter Facebook-innlegget møtte NRK henne på hotellet i Karasjok. Da klarte hun ikke å snakke om voldtekten hjemme hos seg selv.

Etter overgrepet og tiden fram mot rettssakene, var hverdagen tøff. Livet ble lagt på vent, og hun isolerte seg mer eller mindre.

Ann-Silje Guttorm

TUNG TID: Ann-Silje Guttorm møtte NRK første gang høsten 2018. Da hadde hun levd mer eller mindre tilbaketrukket etter voldtekten.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Forvandlingen

November 2019:

Ann-Silje sitter i foajéen på hotellet i Karasjok og venter.

– Du kjente meg ikke igjen, sier hun spørrende til NRK.

Mye har endret seg siden møtet ett år tidligere. 37-åringen smiler og virker avslappet. Det er liv i stemmen. Hun er tilbake i jobben som leder i barnehagen.

Forvandlingen startet da dommen i Hålogaland lagmannsrett kom like før påske i 2019.

Lettelse ble til glede som varte lengere enn noen minutter. Motivasjon til å begynne på nytt etter at livet var satt på pause i nesten to år. Mestringsfølelsen etter å ha stått i to rettssaler. Å bli trodd. Heve seg over «bygdedyret» som visket, vitset og mumlet.

– Jeg fikk god hjelp fra en veldig flink terapeut som jeg ennå går til i dag. Jeg er evig takknemlig. Og selvfølgelig gjelder dette også min nærmeste familie som har støttet med i det praktiske og alt annet, sier hun.

Ann-Silje Guttorm

NY START: Jeg har tatt tilbake livet mitt. Likevel kjenner jeg på et sår som aldri vil gro, sier Ann-Silje Guttorm.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Forfatteren Ann-Silje venter på, har skrevet to bøker om voldtekt. Den første handler om Kathrine Nedrejord selv og tiden etter voldtekten i Paris i 2016. En mann ble tatt senere. Han sitter fortsatt varetektsfengslet i påvente av rettssak.

Og etter at romanen Forvandlinga kom ut, fikk Kathrine nye voldtektshistorier i retur. Noen av disse fra samiske jenter og kvinner.

Etter dette begynte hun å skrive romanen Det Sara skjuler. Handlingen er lagt til ungdomsmiljøet i Karasjok.

Gjennom hovedpersonen Lajla nøstes det opp i hvorfor Sara plutselig endrer seg. Fra å være en målbevisst og flink elev på videregående skole, blir hun mer og mer fjern. Sara vil imidlertid ikke fortelle hva som har skjedd.

Så kommer forfatteren til hotellet.

Ann-Silje har hørt lydbokversjonen av Det Sara skjuler. Og Kathrine har lest om Ann-Silje i NRK.

– Det du har gjort er kjempemodig og tøft, sier Kathrine.

Hun får et smil tilbake.

– Jeg vet godt selv for min egen del, rett etter at det hadde skjedd med meg, så var det å lese andres historier noe av det første jeg gjorde. At det satt andre jenter der ute, gjorde at jeg ikke følte meg alene i verden, sier Kathrine.

Hun blir alvorligere og ser på Ann-Silje.

– Forhåpentligvis gjør det du gjorde det lettere for de neste ofrene som kommer. For det vil være flere ofre. Vi er ikke kvitt problemet så lett. Men kanskje gjør det at det neste offeret synes det blir lettere å gå til politiet og anmelde saken, sier hun.

Så prater de litt om boka som Kathrine har kommet for å snakke om i Karasjok.

Ann-Silje sier hun prøvde å kjenne etter hvordan det hadde vært om hun hadde gjort det samme som romanfiguren Sara; skjule og tie.

– Jeg fikk en tung følelse. Det kunne ikke vært meg. Ikke nå. Her kjente jeg meg ikke igjen, sier Ann-Silje.

I romanen blir Sara etter hvert overbevist av bestevenninnen Lajla om å gå til politiet. Lajlas mamma hjelper også Sara til å gjøre noe.

Akkurat her ser Ann-Silje endringer også i det virkelige livet.

I dag finnes det flere kvinner i det samiske samfunnet som ikke lar seg styre av «dette-snakker-vi-ikke-om-regelen». Det er mye mer åpenhet i dag, mener hun.

Men på et område har det stått nesten stille:

– Stort sett er det jenter, kvinner og mødre som snakker om følsomme saker med ungdom. Mennene holder på med «machoting» og sånt. Kanskje ville det vært annerledes om også mennene snakket om følelser og grenser med sine sønner, sier Ann-Silje.

Tiden går fort, og Kathrine skal ut for å møte de hun har skrevet bok om.

For første gang er hun på hjemmebane med ungdomsromanen. Halve slekta til Kathrine bor i Karasjok, og hun har tilbragt mye tid her.

«For da dreper han meg»

Ansiktene er alvorlige. Halvparten er voksne, mange av disse er lærere. Den andre halvparten er elever.

– Mye av handlingen foregår her på Samisk videregående skole, sier Kathrine Nedrejord og peker rett ned.

Forfatter Kathrine Nedrejord

PÅ HJEMMEBANE: Forfatter Kathrine Nedrejord var på bokbad i fjor høst med Det Sara skjuler i Karasjok.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Romanen forfatteren selv leser fra, er tett opp til virkeligheten i både Karasjok og andre steder i Sápmi.

«Hva har skjedd Sara, sier jeg bedende. Hun åpner øynene igjen, ser at jeg har sett håndleddene, hun bryr seg ikke med å være like rask med å skjule dem denne gangen.»

Noen av tilhørerne ser ned i gulvet. Kathrines ord når alle i kantinen på skolen.

«Hun bare kikker tilbake på meg.

Jeg kan ikke Lajla, sier hun.

Hun forklarer hva hun ikke kan.

Men selve replikken er så fast, så sikker. Og så en gang til. Jeg kan bare ikke.

Hun svarer ikke. Hun kniper sammen øynene, og stemmen blir nesten uhørlig.

For da dreper han meg.»

Det blir stille en stund etter at Kathrine er ferdig. Et par spørsmål kommer fra de voksne.

Ei lyshåret jente går bort til forfatteren etter at bokbadet er over. Alfhild Beate Vuolab går i andre klasse. Hun kommer lett i snakk med Kathrine.

– Jeg kjenner igjen sinnet til Lajla i boka. Dette sinnet har jeg følt selv fordi jeg også har venner som har blitt voldtatt. At noen gjør noe så forferdelig mot et annet menneske er helt ufattelig, sier Alfhild Beate.

Kathrine Nedrejord (t.v.) og Alfhild Beate Vuolab. Bokbak på Samisk videregående skole i Karasjok.

SKAL LESE: Alfhild Beate Vuolab (t.h.) er elev ved Samisk videregående skole i Karasjok. Da hun møtte forfatter Kathrine Nedrejord hadde hun ennå ikke lest romanen Det Sara skjuler.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det Sara skjuler er Kathrines bidrag til oppgjøret mot ukulturen i Sápmi.

– Kanskje får boka folk som har et distansert forhold til overgrep, til å komme litt nærmere inn på temaet. Kanskje får den folk til å tenke over hvorfor dette er et samfunnsproblem og ikke bare et personlig problem, sier Kathrine.

Noen elever ved den samiske videregående skolen NRK snakker med, vil ikke at navnene deres skal publiseres. De er lei latterliggjøringen.

– En del gutter i bygda vitser og fleiper om oss som oftest sier i fra om oppførselen mot oss. Samtidig vet jeg at mange gutter har skjerpet seg. De har oppdaget de alvorlige konsekvensene av overgrep, sier en av elevene.

En annen jente mener bagatelliseringen av det enkelte gutter gjør, har blitt verre etter at det ble satt fokus på overgrepene.

– Å være useriøs om voldtekt er liksom tøft, sier hun.

Ikke lett å løse problemer over natta

Bagatelliserte gjorde i alle fall ikke ordføreren i Karasjok da han kommenterte situasjonen like før jul i 2018.

Svein Atle Somby var både skuffet og forbannet. Han mente det var viktig å dykke dypere i voldtektsproblematikken.

– Vi står overfor et samfunnsproblem. Her må alle instanser komme sammen for å ta tak i dette, sa ordfører Somby til NRK.

Et nytt kommunevalg er unnagjort. Men under valgkampen i fjor høst snakket ikke mange lokalpolitikere om akkurat dette samfunnsproblemet.

Somby fra Arbeiderpartiet er fortsatt ordfører.

– Vi har ikke fulgt opp dette godt nok, sier han når NRK avtaler intervju med ham.

Ordføreren sukker og sier at det har vært så mye i kommunen. Han nevner blant annet mobbesaker, men legger til at det jobbes forbyggende på skolene. Å løse alle problemene over natta er ikke lett, forsikrer han.

Svein Atle Somby

NESTE ÅR: Ordfører Somby sier han selv også skal bidra mer for å synliggjøre kommunens arbeid mot vold og overgrep.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På kontoret hans noen dager senere er ordføreren mer frampå. Han forteller at barnehagene og skolene har startet opp med «stor-møter».

– Her samler vi alle ansatte som jobber med barn og ungdom. Det har vært satsingen vår i år. Slik vil vi jobbe forebyggende, sier Somby.

Ordføreren innrømmer at det for folk i kommunen ikke har vært lett å se hva de har gjort for å rette søkelyset mot seksuelle overgrep.

– Et sted må vi jo begynne, og det er å jobbe internt i kommunens administrasjon. Blant annet skal vi ansette en kommunepsykolog, og det er kanskje det viktigste i forbindelse med å se saker som dette, sier han.

Ett år etter at ordføreren første gang uttalte seg om voldtektene, sier han at jobben mot samfunnsproblemet skal starte opp i 2020.

I fjor sommer stengte Karasjok krisesenteret fordi man ikke hadde penger til drifta. Kommunen har heller ikke handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Slik plan er relevant for voldtektsutsatte.

Her er imidlertid ikke Karasjok alene. En kartlegging Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjort, viser at bare 40 prosent av kommunene i Norge hadde slike planer.

Skuffet

Like før jul i 2018 var Ann-Silje kampklar.

– Mitt oppgjør mot voldtektene i Karasjok er i gang, og jeg forventer at resten av vårt samfunn følger etter, sa hun.

At ordføreren var så tydelig den gang, gjorde henne glad. Samtidig fryktet hun at dette bare ville være et blaff mens temaet var i media.

Ann-Silje Guttorm

FØR JUL i 2018: Ann-Silje fikk massiv støtte fra familie, venner og andre etter at hun tok opp kampen mot overgrep mot kvinner.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Men i løpet av året har hun verken opplevd folkemøter eller fakkeltog mot voldtekt og overgrep.

– Jeg er skuffet, veldig skuffet. Jeg har verken sett eller hørt noe. Om kommunen hadde gjort noe, invitert meg til å snakke med ungdom for eksempel, så ville jeg ha stilt opp. Men det har vært helt stille. Oppgjøret her hos oss i Karasjok kom ikke, sier Ann-Silje Guttorm.

Åpenheten hennes i offentligheten har fått andre jenter til å kontakte henne. Mange av disse har opplevd overgrep.

Rådet hennes er at de skal skaffe profesjonell hjelp; noen å snakke med.

– De har verken anmeldt eller vært åpen om voldtektene. Jeg tenker at det er lettere for dem å snakke med meg om dette. Jeg har inntrykk av at voldtektskulturen lever i beste velstand. Kanskje er den bremset opp noe etter fjorårets fokus, sier hun.

Politiet i Finnmark har ikke mottatt flere voldtektsanmeldelser siden desember 2018 fra de samiske kommunene.

Påtaleleder i Finnmark politidistrikt, Morten Daae, sier det er viktig å skape et klima hvor man kan ta opp vanskelige og tabubelagte saker. Han mener det betyr mye at slike saker settes på dagsorden.

– At man blir klar over hvor grensene går og hva man ikke skal finne seg i, er forbyggende i seg selv, sier han.

Ann-Silje Guttorm vil fortsatt kjempe videre for at det skal bli tryggere for jentene. Smilet forsvinner, og hun blir alvorlig igjen.

– Jeg behøver flere sammen med meg. Alene klarer jeg ikke å slåss mot ukulturen. Klarer vi å hjelpe jentene som vokser opp etter oss, er vi et stykke på vei. Det er en tung kamp, men jeg har ikke gitt opp. Jenter og kvinner må kunne føle seg trygge, sier hun.

Her er sakene fra 2018 om voldtektene i Sápmi:

Mor og datter – begge voldtatt

– Voldtatt i min egen seng med babyen ved siden av meg

Montasjebilde til XL
Foto: Nils John Porsanger, bildemontasje Anders Boine Verstad / NRK
Juovlamánus 2018 muitalii Ann-Silje dan birra go veagalváldui iežas ruovttus. Dás oainnát mo odne manná suinna. I desember 2018 sto Ann-Silje Guttorm fra Karasjok fram med sin historie. Hun ble voldtatt hjemme. Hvordan går det med henne i dag?

Juovlamánus 2018 muitalii Ann-Silje dan birra go veagalváldui iežas ruovttus. Dás oainnát mo odne manná suinna. I desember 2018 sto Ann-Silje Guttorm fra Karasjok fram med sin historie. Hun ble voldtatt hjemme. Hvordan går det med henne i dag?