– Røttene våre er viktigere for oss enn vi liker å innrømme

– Mange har tidd så lenge om sin identitet og sine forfedre. Nå vil jeg at vi skal snakke om det.

Det sier Ellen-Marie Winther som bor i Lofoten, og som tidligere denne måneden deltok på et seminar i Lofoten hvor det kom frem at det er mer av det samiske, og flere samer i Lofoten enn hva som tidligere har vært kjent.

– Jeg drømmer om at man ikke skal bli mobbet for at man er same, at det skal bli lettere å lære seg språk, og at man kan finne tilbake til de tingene som man tradisjonelt har gjort. Og at ungen min skal kunne si at han er litt samisk. Det er veldig viktig.

For noen år siden ble hun fortalt at hun har samiske aner. I tiden etter begynte hun å forske på dette, og oppdaget stadig mer av det samiske i slekten sin.

– Kjent på en sorg

For Ellen-Marie er det viktig å finne frem til hennes egen bakgrunn.

– Jeg tror at røttene våre er viktigere for oss enn vi liker å innrømme. Hvor vi kommer fra har veldig mye å si på hvor vi skal, og hvem vi er.

Hun har lyst å lære sønnen hennes hvor de kommer fra; naturen og fisket.

– Vi har mistet identiteten med å leve av og med naturen. Etter hvert som vi har oppdaget flere og flere samiske oldeforeldre, så har jeg kjent på en sorg. En sorg som jeg vil ta bort og bytte ut med kunnskap.

• Les også: Når er man samisk nok?

Under feiringen av Tråante, 100-årsmarkeringen av det første samiske landsmøtet, fikk Ellen-Marie noe hun betegner som en kjemperar reaksjon.

– Jeg ble kjempetrist fordi i min familie er alt borte. Man har blitt litt trist jo mer man har funnet ut. Men vi må ta bort den tristheten, og begynne å prate høyt om dette.

Tidligere i år deltok hun på et arrangement for et oljefritt Lofoten. Der var det flere samiske artister.

– Det er måten å gå på. Og kanskje snakke mer om bruken av naturen og språk.

– Samer i hele Lofoten

Det er flere samer i Lofoten enn man tror, og kildene er det mange av, mener professor emeritus ved Nord universitet, Alf Ragnar Nielssen.

Han var én av foredragsholderne på seminaret «På sporet av det samiske i Lofoten».

– Det er ikke slik med det samiske i Lofoten at du kan slå opp i protokoller i de skrevne kildematerialene, og dermed ha dekning for hvordan de samiske bosettingene har vært. Man må bruke flere ulike typer kilder sammen.

– Man må bruke de skriftlige kildene som finnes, de arkeologiske sporene, og man har mange spor etter det samiske i stedsnavn i Lofoten. Så finnes det en del muntlige kilder.

• Les også: Nærmere hundre år siden barna lærte samisk. Nå har det snudd.

Når man ser på disse sporene i sammenheng, så kan man se hvordan de samiske bosettingene har vært i Lofoten historisk, sier professoren.

– Det er gjort veldig mange registreringer rundt i Lofoten av samiske begravelser i skog og mark, som var vanlig før kristendommen kom for alvor på 1700-tallet.

– Det finnes ganske mange urgraver rundt omkring i Lofoten av typisk samisk karakter, som man finner i de øvrige samiske områder. I tillegg finnes det noen offerringer og offersteiner, som vitner om samisk tilstedeværelse i området.

Nielssen er en kjent historiker, forfatter og foredragsholder.

• Les også: Den harde kampen om samiske skilt

– Norrøne historien mest kjent

Den norrøne historien er kjent i Lofoten og har fått mye fokus, mens den samiske historien har forsvunnet, forklarer Alf-Ragnar Nielssen.

– Man har jo fått mer og mer viten om den gamle samiske historien i hele Nord-Norge og Nordkalotten. Så har man hatt områder som har vært i ytterkant, for eksempel Lofoten, som har vært betegnet som typisk norrønt område.

Men det er ting som tyder på at det var samisk bosetting over hele Lofoten, også utover i Vest-Lofoten, understreker Nielssen.

– De norrøne høvdingesetene, som var plassert midt i Lofoten, hadde en samisk fangst- og jegerbefolkning som de handlet med og skattla. De delene av Lofoten som ikke hadde særlig jorbruksmuligheter, både i vest og øst, var fangstområder.

– Fremdeles samer i Lofoten

– Vi har jo for eksempel høvdingen Ottar. I hans beretning, fra slutten av 800-tallet, forteller han om det samvirket og handelen mellom samene og de norske.

Alf Ragnar Nielssen sier at det fremdeles er samer i Lofoten, men fornorskningen rammet også Lofoten slik at folk ikke vet at de er av samisk slekt.

– Fornorskningsprosessene startet på 1800-tallet, og i Lofoten kan det er ut som at det startet tidligere. Siden den samiske befolkningen ikke var så stor på 1600- og 1700-tallet, så gikk det fortere.

Lytt hele saken her (delvis på lulesamisk og norsk):

– Mindre kunnskap

Det er også kommet frem at samiske tradisjoner og kunnskap enda ligger på folkemunne.

– I Lofoten, siden det er flere generasjoner siden det samiske forsvant, er kunnskapen mye mindre enn andre samiske områder hvor kulturen har levd videre i lengre tid.

Det kan også være vanskelig for mange å se for seg Lofoten som et samisk område, forklarer professoren.

– Det er et mentalt problem for mange å tenke seg at Lofoten har vært samisk, fordi man ikke knytter det samiske mot kystbosetting. Vi er vant til å tenke rein og innland når man tenker på det samiske.