Statsteatret feirer grunnlovsjubileet med en western frå Finnmarksvidda, under mottoet "What happens on Vidda, stays on Vidda".
Den samiske artisten Egil Keskitalo spiller indianar i Statsteatrets '1814. Bildet er fra et annet teaterstykke: 'Ridn'oaivi ja nieguid oaidni'.
Foto: Marit Anna Evanger, Beaivváš preassagovva
– Dan dihte go dat gielat ain maŋosmannet, vaikko leat doaibmabijuid bidjan daid seailluhit, de sáhttit dadjat ahte dáruiduhttin ain dáhpáhuvvá.
Dan dadjá Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna jođiheaddji, Dagfinn Høybråten, geigedettiin raportta Stuorradiggái.
Dagfinn Høybråten guhte lea jođihan duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna bargguid, dajai árat odne NRK:i, ahte duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna vuolggasadji lei guorahallat giela ja kultuvrra váikkuhusaid, muhto ahte dáruiduhttinpolitihkka maiddái fátmmasta eanavuovdima, vuoigatvuođa eaiggáduššat eatnamiid ja ahte politihkka dađistaga čuozai ollu servodatsurggiide ja ahte dát lea bidjan viiddis perspektiivva.
– Lea leamašan gárra vásáhus, danin go mun, nu go ollu earát ge Norggas, in diehtán man viiddis ja garas dáruidduhttin leamaš. Maiddái olmmošlaš dáhpáhusat, erenoamážit go lean gullan movt mánát váldojuvvojedje eret váhnemiin, mánát vásihedje gáržžidemiid skuvllas, ja go vásihedje gildosa ja bággema heaitit geavaheames váibmogiela, dat lea munnje čiekŋalit váikkuhan.
– Mu sávaldat lea ahte Stuoradiggi fuolaha dán ja doahttala daid rávvagiid maid mii buktit. Mis lea sáttasátni olles servodahkii, mii buohkat dárbbašit gullat dán ja guldalit muitalusa dáruiduhttima birra, dajai Høybråten NRK Nyhetsmorgenii.
Dagfinn Høybråten som har ledet arbeidet i sannhets- og forsoningskommisjonen sa tidligre i dag til NRK, at sannhets- og forsoningskommisjonen har i utgangspunktet undersøkt konsekvensene av språk og kultur men at fornorksningspolitikken også omfatter jordsalg, rett til å eie jord og at politikken etter hvert grep inn i mange samfunnsområder og at de dermed har anlagt et bredt perspektiv.
– Det har vært en sterk opplevelse, dels fordi jeg, som mange andre i Norge, ikke var klar over omfanget og intensiteten i dette. Også er det menneske skjebner, ikke minst det å høre hvordan barn ble tatt fra foreldre, barn opplevde en skolegang preget av restriksjoner, og at de opplevde forbud og tvang mot å bruke hjertespråket sitt, har gjort et dypt inntrykk på meg.
– Mitt håp er at stortinget tar tak i dette og forholder seg til de anbefalingene vi kommer med. Vi har et budskap til hele samfunnet, vi trenger alle å ta dette innover oss og lytte til denne fortellingen om fornorskning, det sa Høybråten til NRK Nyhetsmorgen.
