Hopp til innhold

Vurderer å slutte med lærebøker

Det samiske forlaget Davvi Girji vurderer nå å slutte med lærebokproduksjon på grunn av den usikkerheten Sametinget har skapt.

Davvi Girji

Davvi Girji er det største samiske forlaget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det som skaper usikkerheten blant samiske forlag er at det store norske forlaget Aschehoug nå satser på samisk læremiddelproduksjon, og skal i løpet av året gjøre ferdig matematikkverket for hele ungdomstrinnet.

Davvi Girjji beaivválašjođiheaddji Marit Alette Utsi

Daglig leder Marit Alette Utsi.

Foto: Anne Olli / NRK

Det er Sametinget som bevilger støtte til produksjonen og pengene tas fra potten, som samiske forlag hittil har hatt monopol på.

– Dette betyr mindre midler til de samiske forlagene. Derfor må vi vurdere hvorvidt vi fortsatt skal satse på produksjon av samiske læremidler, sier daglig leder Marit Alette Utsi i det samiske forlaget Davvi Girji til den samiske avisa Ávvir .

– Ødeleggende for samisk forlagsvirksomhet

Lederen for det samiske forlaget ČálliidLágádus, John Trygve Solbakk, mener norsk forlagsvirksomhet kan være ødeleggende for samisk kompetanseoppbygging .

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk, ČálliidLágádus.

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi får unødige konkurrenter på markedet. La de samiske forlagene konkurrere, og vi har evner til å kjøpe rettigheter fra de norske forlagene, og så får de heller betalt for den rettigheten på behørlig vis, sier Solbakk.

H. Aschehoug & Co har 140 års tradisjon som ledende og uavhengig norsk forlagshus. Forlagsvirksomheten omfatter forlagene Aschehoug, Universitetsforlaget og Oktober.

Det norske forlaget skal innen året er omme gjøre ferdig læreverket i matematikk for hele ungdomstrinnet, opplyser forlagssjef i Aschehoug, Reidunn Guldal.

– Nå har vi vurdert det sånn at vi kunne legge inn arbeid på matematikk og det er en utlysning nå på naturfag, som vi også kan bidra med, sier Guldal.

– Må ty til norske forlag

De samiske skolene har i årevis hatt stor mangel på samiske læremidler. Sametinget har for i år satt av nærmere 19 millioner kroner til læremiddelproduksjon.

Nå har de sett seg nødt til ta til hjelp norske forlag , i tillegg til de samiske, for å få fortgang i læremiddelproduksjonen.

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Siv Eli Vuolab

– Det er viktig å verne om de samiske forlagene. Men hovedsaken er at vi sikrer læremiddelproduksjonen, understreker leder i Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite Silje Karine Muotka.

Daglig leder i Davvi Girji at også den trege saksbehandlingstiden på Sametinget også skaper skjær i sjøen for de samiske forlagene.

– Vi må vurdere seriøst hva vi skal gjøre i fremtiden. Det er en stor utfordring for samiske forlag at Sametinget bruker så lang tid på tilskuddssøknader. Til årets produksjon av lærebøker får vi ikke svar fra Sametinget før rundt Sankt Hans tider, påpeker Utsi.

Davvi Girji ble etablert i 1990 som samisk bokforlag og er i dag ledende på dette feltet. I Norge utgjør forlagets boktitler på samisk cirka 80% av tilgjengelig litteratur på markedet. Bedriften holder til i Karasjok i Finnmark og har 15 fast ansatte.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum