Hopp til innhold

Vuokko slet med å få riktig pensjon i 4 år – nå beklager Nav

I 2013 oppdaget Vuokko Hirvonen pensjonsfeilen og sendte brev til Nav. Brevet fikk hun ikke svar på før et år senere, og måtte kjempe mot systemet med nebber og klør.

Bildemontasje av Vuokko Hirvonen og Kjersti Monland

SKYLDER PÅ Nav: Vuokko (i bakgrunnen) mener Nav må ta på seg ansvaret siden de ikke har klart å få den riktige pensjonen. Kjersti Monland (innfelt) sier de jobber for fullt med å få rettet opp feilene.

Foto: Gorm Kallestad/ TORGEIR VARSI / NTB scanpix/ NRK

– Jeg måtte bruke mye krefter på å samle inn all informasjon fra arbeidsplassen min. Dette tok opp mye av energien min. Jeg mistet både nattesøvnen, jeg gråt og ble sur på grunn av situasjonen.

Hun er finsk statsborger og bor i den finske grensebygden Utsjok. Siden 1990 har hun jobbet ved Samisk Høyskole på norsk side av grensen. Da hun startet ved høyskolen tenkte hun ikke på pensjonen, dette angrer hun på nå.

– Jeg synes Nav behandlet meg som en kasteball. De burde betale erstatning for all den energien jeg har brukt på saken.

Nav innrømmer mangler

Når NRK kontaktet Nav innrømmet de feilen som har oppstått i situasjonen. De legger seg langflate og lover å rette opp i saken.

Kjersti Monland er konstituert som ny arbeids- og velferdsdirektør i Nav.

BEKLAGER: Kjersti Monland sier det er viktig for Nav at hver enkelt person skal få riktig pensjonsgivende inntekt.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Denne saken har tatt for lang tid, og det beklager vi. Vi er avhengig av å få tilleggsdokumentasjon, og det virker slik at vi kan løse denne konkrete saken og ta tak i de andre sakene, sier Kjersti Monland, ytelsesdirektør i Nav.

Hirvonen på sin side tror skaden allerede har skjedd, og frykter for at andre ikke vil tørre å jobbe på andre siden av grensen på grunn av vanskelighetene flere har møtt.

– Mange som jeg kjenner, sliter med det samme. Jeg tror dette er en systemfeil og føler meg diskriminert av Nav.

Lover bedring

Selv om Hirvonen mener at skaden allerede har skjedd, lover Nav bedring for dem som melder seg til dem med pensjons-problemer.

– Ressursene settes i gang nå. Etter ferien vil dette arbeidet være i full gang, sier Monland.

Hirvonen har klart å rette opp pensjonen sin, men mangler fortsatt fem år. Nå frykter hun at situasjonen som har oppstått skal skape dårligere samarbeid mellom nordiske land.

– De sier at grensene ikke skal hindre oss i å jobbe i andre land, men jeg synes samarbeidet mellom de forskjellige landene er helt fraværende, sier Hirvonen.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske , kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holder en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    Organisasjonene som deltok i høringen var Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund.

    Også denne gruppen ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet på det hva slags språk de prioriterer og anser som viktige.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk finner alle skal være enig om alle saker og snakke med en stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er uenigheter og ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    De som deltar i komiteens høring er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner. Det var sametingets representanter som startet høringen.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK