Hopp til innhold

Elev om voldsvideoer: – Jeg tror noen gjør det kun for «likes»

Allerede da Synne (17) fra Vadsø gikk på ungdomsskolen ble det arrangert slåsskamper mellom elever.

Synne Mathisen Ratikainen

– EKSTREMT: Synne Mathisen Ratikainen fra Vadsø sier at hun ville meldt i fra til politiet dersom hun så slik vold som forekom i voldsvideoen fra Kautokeino.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK Sápmi

Etter at videoen av ungdommer som mishandler en elev ble publisert, har det skapt store reaksjoner.

Synne Mathisen Ratikainen fra Vadsø i Finnmark fikk mange "snaps" etter at voldsvideoen fra Kautokeino ble publisert.

– Jeg fikk snaps av folk som var helt forskrekket over at dette skjedde i Kautokeino, en så ekstrem video, forteller Ratikainen.

Kautokeino skole

Kautokeino skole (Arkivbilde).

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Hun tror at voldsvideoer på sosiale medier kan være en trend blant unge. Og at å få «likes» kan være en viktig grunn til å lage slike videoer.

Tror du at ungdommer kan lage voldsvideoer kun for å få likes?

– Ja, jeg tror nok noen gjør det kun for likes, sier Synne Mathisen Ratikainen.

Slåsskamper bak idrettshallen

Selv om hun aldri har sett arrangerte slåsskamper selv, så er ikke dette noe nytt for henne.

– Da jeg gikk i åttende klasse i Vadsø husker jeg at det ble arrangert slåsskamper bak idrettshallen etter skoletid, forteller Ratikainen.

Hun er klar i sin tale på hvordan hun hadde reagert om hun hadde vært vitne til noe slikt.

– Hadde jeg sett det, hadde jeg anmeldt det.

Jaget etter status

Voldsforsker i Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk kjenner også til videoen fra Kautokeino.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk
Foto: Ketil Kern

– Først og fremst er voldsvideoer en gammel trend som startet allerede i 90-tallet blant nynazistene i Amerika. Dette har vokst seg til å bli en internasjonal trend med publikum verden over, sier Bjørnebekk.

Hun fortsetter å forklare at det er jaget etter status og respekt som ofte er grunnen til å lage voldsvideoer.

Selv om dette er en gammel trend så blir virkningen betydelig forsterket når det blir lagt ut på sosiale medier.

– Lidelsen til offeret utvides og ydmykelsen blir betraktelig større, og offeret føler seg skamfull. Samtidig så øker jaget etter status og respekt for dem som lager slike videoer, forklarer Bjørnebekk.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK