Hopp til innhold

Maktspillet nytt for visepresidenten

Visepresident Marianne Balto (Ap) er innstilt på å følge vedtakene som partiets organer fatter - uansett konsekvenser.

Marianne Balto intervjues

Visepresident Marianne Balto intervjues i ettermiddag. I bakgrunnen haster parlamentarisk leder Willy Ørnebakk på gruppemøte.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg har ikke merket meg at noen ønsker å fjerne meg. For meg er dette helt nytt, sier Balto til NRK Sámi Radio.

I dag fikk visepresidenten lese på nrk.no/sami at Aps parlamentariske leder på Sametinget, Willy Ørnebakk, hadde spurt rådsmedlem Vibeke Larsen om hun kunne tenke seg å bli visepresident.

Aksepterer alt

Først i dag informerte Larsen om forespørselen til president Olli og visepresident Balto.

Tidligere i dag ønsket ikke den sittende visepresidenten kommentere saken. Onsdag ettermiddag sa hun blant annet dette i et kort intervju med NRK:

- Dersom Arbeiderpartiet ønsker å ha meg til å lede Sametinget, så har jeg stilt meg til disposisjon. Vil ikke partiet det, så aksepterer jeg også det.

HER ER BAKGRUNNEN: Her er aktørene i maktkampen

Balto vil ikke si noe om forespørselen Vibeke Larsen fikk av Willy Ørnebakk, kan tolkes som mistillit mot henne.

- Jeg har i løpet av tiden som visepresident ikke følt noe mistillit mot meg; snarere tvertimot. Gruppa har derimot gitt uttrykk for tilfredshet.

I ettermiddag samlet Ap seg til gruppemøte på Sametinget. Parlamentarisk leder Willy Ørnebakk hadde i forkant av dette møte ikke tid til å snakke med NRK.

I morges ønsket ikke han å si noe om forespørselen hans til Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation