Hopp til innhold

Visepresident-bråket fortsetter i NSR: - Jeg melder meg ut

Det interne bråket i NSR om visepresident Johan Mikkel Sara fortsetter. - Jeg forlater NSR, sier tidligere landsstyremedlem Olav Andersen.

- Det er NSR som forlater meg; egentlig er det ikke jeg som forlater NSR, sier Andersen i et intervju med NRK Sámi Radio.

Årsaken til dette er misnøyen med visepresident Johan Mikkel Sara.

Andersen som er fra Skånland i Troms, satt i Norske Samers Riksforbunds landsstyre da partiet vedtok å inngå et samarbeid med Sara. Dette skjedde i oktober 2005 - etter sametingsvalget.

- Jeg var i mot avtalen som ble inngått, sier Olav Andersen.

Han har også vært tidligere sametingsrepresentant for NSR.

HØR: - Forlater NSR på grunn av Sara

Stemte imot Sara-samarbeid

For å sikre seg flertallet og presidentvervet i Sametinget måtte NSR forhandle med fire enkeltmannsgrupperinger. Da forhandlingsresultatet var klart 13. oktober 2005, måtte landsstyret i NSR ta stilling til dette.

- Jeg gikk imot avtalen fordi jeg kjente Sara. Han er ikke en person som kan føre en helhetlig samepolitikk, og i ettertid viser det seg at jeg har fått rett, forteller Olav Andersen til Sámi Radio.

- Protokolltilførsel sensurert

Andersen forteller at han fikk gjennomslag for en protokolltilførsel om motstanden mot Johan Mikkel Sara.

- Protokolltilførselen ble behandlet på en særdeles dårlig måte. Den fikk ikke NSRs medlemmer kjennskap til. Da jeg ville offentliggjøre den, ble det ikke godtatt av lederen, forteller han.

Daværende leder i NSR var Aili Keskitalo.

- Sensurert

Olav Andersen ønsker ikke å si så mye om hva som skjedde i forbindelse med avtalen med Johan Mikkel Sara.

- Dette er en intern sak i NSR, men jeg føler at jeg ble sensurert på en ufin måte, påstår Andersen.

Sametingspresident Aili Keskitalo ønsker ikke å kommentere denne saken nå.

Korte nyheter

  • 257.000 ruvnnu nuorra mátkeeallingründárii

    Sámediggeráđđi juolluda 257.000 ruvnnu doarjjan nuorra mátkeeallingründárii, Ida Jåmai (21). Jåma áiggošii álggahit mátkeealáhusa heasttain, čájehit Raarvihke sámi kultuvrra, árbevierud ja boazodoalo.

    – Juolludeami mihttu lea váikkuhit dasa ahte Jåma sáhttá álggahit sámi mátkeealáhusáŋgiruššama, juoga mii addá birrajagi doaimma, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Ida Marie K. Jåma
    Foto: Jenny krihke Dragsten Bendiksen / nrk
  • Sámediggi juolluda doarjaga guovtti ođđa guollebivdái

    Sámediggeráđđi lea addán doarjaga guovtti ođđa fitnodahkii mat áiguba guolástanealáhussii.

    Bare Tara AS Reaisvuonas lea ožžon 268 000 ruvnno oastit guollefatnasa ja -reaidduid.

    Grønnum Fisk AS Láhpis lea gis ožžon 300 000 ruvnno oastit guollefatnasa ja -reaidduid.

    – Mii leat ilus go sáhttit doarjut guokte ođđaásaheami guolástanealáhusas, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Fiskebåt
    Foto: Atle Markeng / NRK
  • Stuorradiggi oastá Brita Marakatt Labba dáidaga

    Odne rahppui vuosttaš sámi dáidda Stuorradikki vázzinhállas. Govva maid Britta Marakatt-Labba lea ráhkadan Stuorradiggái gohčoduvvo Lodderáidaras dahje Melkeveien.

    – Fitnen dáppe máŋga logi jagi áigi, in mun goassege máhttán niegaditge ahte boahtá beaivi go mu bargu boahtá dáppe heaŋgat, dadjá Marakatt

    Marakatt čilge ahte su mielas lea govva politihkalaš muittuhus, ovdamearka dihte bieggamillot Fosenis, ruvkedoaimmat Riehpovuonas ja maiddái ođđa áigi Sámis gos dáiddár lea hábmen golbma sámi ipmila vuoddjit skohteriin.

    Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani lohká iežas leame rámis go viimmat lea sámi dáidda ožžon saji ná oidnosii.

    – Lea oassi sámi kultuvrras, historjjás ja identitehtas mat bohtet ovdán ja čalmmustahttojit Stuoradikki vázzinhállas.