Villrein i Norefjellet kan lide av innavl

– Villreinstammen lider av innavl, fordi de lever i et veldig avsidesliggende område. Reinsdyr generelt er veldig kjær i sitt område og forlater det ikke, sier Kemi.

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) har bestemt seg. 2.200 villrein i Nordfjella må bøte med livet i et forsøk på å stanse skrantesyken.

Mikkel Persen Kemi mener derimot at myndighetene burde heller prøve å helbrede flokken, ved å sette inn villrein med annet type blod i flokken.

Veterinærinstituttet ønsker ikke å kommentere påstandene til Kemi, og henviser NRK til deres internettsider, hvor det finnes massevis av informasjon om skrantesyke.

Likevel ønsker instituttet å vektlegge to hovedpunkter.

Når det gjelder det genetiske, har Veterinærinstituttet ikke noe grunnlag for å uttale seg om dette.

Veterinærinstituttet å spesifisere at skrantesjuke skyldes prioner, som er et smittestoff.

Dette skriver kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet Elin Reitehaug via epost til NRK.

Levd side om side med reinsdyr hele livet

Kemi har gjetet rein i hele sitt yrkesaktive karriere i Seiland i Vest-Finnmark. I løpet av sine 65 år i reindriften har Kemi lært flere helberedingskunster hos eldre reingjetere.

– Jeg kan flere helberedingsteknikker, men de forteller jeg ikke til deg. Men hvis Landbruksministeren tar kontakt, så skal jeg fortelle ham hvordan det er mulig å helbrede villreinstammen i Nordfjella, sier han.

Han har ikke selv vært i Nordfjella for å se på villreinen, men han har sett TV-bilder av villreinstammen i Nordfjella. Han har blant annet sett hvordan villreinen har overbeitet rundt snøflekkene i høyfjellsområder. Disse bildene tolker han som at villreinen har vært på samme plass over lengre tid.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er for tiden i ferie, og NRK har derfor ikke lykkes å komme i kontakt med ministeren.

Les også: Økt oppmerksomhet på skrantesyke

Genetisk diversitet enkelt forklart

Hvert enkelt dyr har mer eller mindre 20.000 gener som koder for bestemte proteiner, som blant annet avgjør hvordan vi ser ut rent fysisk.
Genetisk variasjon er opphavet til blant annet ulik hud-, øye- og hårfarge hos oss mennesker, mens ikke-synlige effekter for eksempel inkluderer motstandskraft mot ulike sykdommer (kilde).
Hvert gen inneholder små forskjeller i det genetiske uttrykket, og det er disse forskjellene som gir hver enkelt oss – og dyr – individuelle og unike egenskaper.
Genetisk mangfold mangler når disse små forskjellene er tapt, og hver enkelt i utgangspunktet har mer eller mindre den samme genetiske profilen.
Mangel på diversitet gjør en rase mer utsatt for uheldige effekter som følge av innavl, og gjør det vanskeligere å endre en fysisk funksjon uten at det får effekt på andre funksjoner samtidig.
For eksempel: Hvis en sjelden og ønsket mutasjon forekommer i en rase som mangler genetisk diversitet, så vil man gjerne bruke denne hunden til å spre mutasjonen til andre hunder. Hvis denne hunden også bærer en sjelden, men uønsket og helseskadelig mutasjon, vil også denne mutasjonen gjerne følge med.