Vil se nærmere på reglene for behandling av samiske stedsnavn

Nærmere 4000 samiske og kvenske stedsnavn kan ikke brukes av det offentlige fordi de enda ikke er saksbehandlet av myndighetene.

– Det er snakk om flere årsverk med etterslep, sa saksbehandler i Kartverket, Aud-Kirsti Pedersen, til NRK i april.

Navnene saksbehandles ikke før de skal brukes, forklarer Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Sakene blir først tatt opp til behandling når det reises navnesak i den enkelte kommune i forbindelse med adressering, sier statssekretær Anne Karin Olli til NRK.

• Les også: – Samiske skilt er en god investering for folkehelsen

– Ikke aktuelle stedsnavn

Og Kartverket forklarer at mer enn 1500 av navnene er samlet inn lokalt. De fleste av disse vil neppe bli behandlet.

– Dette er navn som i hovedsak er lagt inn gjennom lokale innsamlinger og oftest beskriver mindre objekter som terrengdetaljer og lignende. Disse er det sjelden aktuelt å reise navnesak på, da de ikke vil bli brukt på skilt, i adressering eller på kart, sier saksbehandler for stedsnavn i Kartverket, Karsten Lien.

Videre er det nærmere 2400 navn som er registrert som foreslåtte, forklarer Lien. Han sier at dette er navn som det vil bli reist navnesak på, hvis de skal benyttes på skilt, i adressering eller på kart.

– Dette blir fortløpende vurdert, og navnesak blir reist i de tilfellene dette er en aktuell bruk av navnet. Det er altså en vurdering av hvert enkelt stedsnavn i forhold til bruken av dem.

– Komplisert saksbehandling

Saksbehandlingstiden for norske stedsnavn er cirka seks måneder. Da skal navnene behandles av både Kartverket, kommunene og stedsnavnstjenesten i Språkrådet.

Samiske og kvenske stedsnavn har to måneder lengre behandlingstid.

– Samiske og kvenske stedsnavn skal i tillegg behandles av den samiske eller kvenske stedsnavnstjenesten før saken går på høring til kommunen. Det tar cirka to måneder. Dette kan oppleves som lang tid, men ordningen er innført for å sikre god behandling av samiske og kvenske navn, forklarer Olli.

Den reelle saksbehandlingstiden viser seg imidlertid å kunne være mye lengre. Lulesamiske navn i Tysfjord har brukt fire år gjennom systemet, mens Hamarøy brukte et år på å få ett navn godkjent.

Saksbehandlere i Tysfjord og Hamarøy kommuner sa i april at saksbehandlingsreglene er for kompliserte. Sametinget og en saksbehandler i Kartverket sa seg enige.

– Se nærmere

Nå vurderer departementene å se nærmere på saksbehandlingen.

– Det kan være aktuelt å se nærmere på saksbehandlingsreglene for disse sakene, sier statssekretær Anne Karin Olli til NRK, og legger til:

– Det vil vi ta opp med Kulturdepartementet som nå har satt i gang et arbeid med lov og forskrifter på dette området.