Hopp til innhold

– Sametinget trenger støtte i kampen om fiskerettigheter

– Finnmark fylkeskommune må på lik linje med Sametinget, få delta i konsultasjonene med regjeringen om en lovfestet fiskerett for finnmarkinger, mener fylkesråd Roger Hansen (Ap).

Roger Hansen
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

HØR: Krever lovfestet fiskerett til finnmarkinger

– Vi har en felles interesse, nemlig å sikre bosettingen langs kysten i Finnmark. Derfor er det naturlig at Finnmark fylkeskommune har et tett samarbeid med Sametinget i kampen om å få en lovfestet fiskerett og gratis fiskekvoter for fylkets kyst- og fjordbefolkning slik Kystfiskeutvalget har foreslått, sier Hansen (Ap).

Den tidligere fylkeslederen i Finnmark Ap var hovedtaler på 1. mai feiringen i Tana. I sin tale brukte han sterke ord om Stoltenberg-regjeringens handtering av lovforslaget fra Kystfiskeutvalget.

– Forslaget vart godt rettslig og historisk underbygd, og i tråd med sosialdemokratiske rettferdighets- og fordelingstenkning. Derfor trodde alle at regjeringen ganske raskt ville fremme et lovforslag til Stortinget, sa Hansen.

Også en annen Ap-kjempe, tidligere fylkesordfører Arne Pedersen, mener at Kystfiskeutvalgets forslag passer som hånd i hanske med sosialdemokratisk ideologi .

– Utsatt for ran

Roger Hansen mener at kyst- og fjordbefolkningen langs kysten i Finnmark rett og slett er blitt fraranet for sine fiskerettigheter.

– Kystfiskeutvalgets forslag vil en gang for alle å gjøre opp for dette ranet, sier Hansen.

Og de som etter hans mening har ranet finnmarkingenes fiskerettigheter med myndighetenes velsignelse, er trålerredere.

– En forbannelse

– Myndighetene har velvillig gitt trålkonsesjoner for fiske i havet utenfor Finnmark med den betingelse at fisken ble ilandført til fiskeindustrien i Finnmark. Dette førte til optimisme og mange lokalsamfunn har derfor brukt mye ressurser for å bygge et mottaksapparat og en infrastruktur til formålet.

Men Roger Hansen mener at dette heller har vært til en stor forbannelse og har rammet mange fiskevær.

– Ordningen med omsettelige kvoter har gjort at fisket er blitt mer og mer monopolisert, og trålere har ikke holdt leveringsplikten. Politiske myndigheter står maktesløse overfor dette - men som rettsvesenet velsigner, sier Hansen.

– Kjemper mot mektige krefter

Ikke minst hans egen kommune, Gamvik, har fått merke dette med full tyngde. Gamvik kommune brukte 34 millioner kroner på prosjektet, blant annet til bygging av ny kai.

Da leveringsplikten ikke ble holdt, gikk kommunen til rettssak og krevde erstatning for investeringene de hadde gjort. Men rettssaken mot staten og trålerne ført til milliontap , og kommunen måtte foreta dype kutt i drifta.

– I kampen om fiskerettigheter står vi overfor mektige krefter - med Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes forbund i spissen. I kampen mot Kystfiskeutvalgets forslag har disse forenet seg med regjeringsadvokaten som hevder at kyst- og fjordbefolkningen ikke har noen historiske rettigheter til fiske.

Roger Hansen mener at dette er umulig å forstå for lokalbefolkningen som gjennom tusenvis av år har livnæret seg av fiske.

– Av mer enn forunderlige grunner ser det ut til at regjeringen har fulgt regjeringsadvokaten, selv om de aller fleste nok synes at det er rart at finnmarkingenes mer enn titusenårige bruk av finnmarksfarvannene ikke har skapt noen rettigheter.

– Tror på fornuften

I sin 1. mai tale sa Roger Hansen at han håper på at han tar feil med hensyn til regjeringens standpunkt.

– Da konsultasjonene mellom Sametinget og fiskeriministeren ennå ikke har sluttført, er det lov å håpe på at fornuften seirer slik at finnmarkingenes rett til sjøfiske blir slått fast i lovs form.

– Fordel ekstrakvoten nå

Roger Hansen viste også til løftet fra tidligere fiskeriminister Helga Pedersen om 3.000 tonn ekstrakvote til den mindre kystflåten i Nord-Troms og Finnmark.

– Jeg håper at disse tonnene ikke brukes som et pressmiddel overfor Sametinget, for å godta hvilken som helst løsning for å utløse dette kvantumet, sa Hansen.

Han har et klart råd til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen:

– Fordel disse tonnene umiddelbart, nå når fisken er der. Det vil avskjære alle skumlerier om at regjeringen bruker dette som et pressmiddel overfor Sametinget.

LES OGSÅ: Sjøsamene får solid støtte fra FN

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad