Vil profesjonalisere den samiske kulturnæringen

Kulturnæringer er et av Norges mest spennende og raskest voksende næringer. I det samiske samfunnet er kulturnæringen en næring med lange tradisjoner med et betydelig potensial til å bli en av de viktige næringsveiene for samer i fremtiden.

– Stort potensiale

– Det er et stort potensiale. Reiseliv er et eksempel på at det etterspørres unike, kvalitetsmessige opplevelser. Vi har mange flinke kulturarbeidere, som har muligheter til å gjøre dette til en levevei, men det er viktig å jobbe for å styrke kunnskapen om det å drive næring blant de som ønsker å ha dette som levevei, sier sametingsråd Silje Muotka.

Tirsdag 8. og onsdag 9. april skal det arrangeres en samisk kulturnæringskonferanse i Kautokeino. Denne konferansen skal Muotka åpne, og hun skal fortelle om Sametingets kulturnæringssatsing.

– Kulturnæringsfeltet er et felt i vekst, hvor det er stadig større etterspørsel etter å få gode kvalitetsmessige opplevelser og det er her vi tror at kulturnæringsfeltet er et satsingsfelt. De som ønsker å gjøre kulturnæring til en levevei skal være utrustet for å gi gode kvaltitetsmessige produkter.

Lanserte handlingsplan i fjor

Noe av det som kjennetegner samisk kulturnæringsbransje er at den er drevet av sterk idealisme og ofte uten profesjonalisert drift. Kvaliteten på samiske kulturprodukter er som oftest svært gode og har et stort næringspotensial nasjonalt og internasjonalt. Utfordringen ligger i å styrke samiske kulturnæringsaktører, slik at de har selvtillit og kunnskap til å erobre verden med sine produkter.

Det kommer fram i Sametingets handlingsplan for samiske kulturnæringer, som de lanserte i fjor.

– Viktig satsingsområde

Sametinget jobber nå med en strategi for å øke sysselsettingen i de samiske kulturnæringene. Sammen med samiske kulturnæringsaktører er målet å komme frem til tiltak som vil gjøre hverdagen lettere for samiske kulturentreprenører og styrke næringen der den trenger det.

I handlingsplanen er hovedmålet bærekraftige arbeidsplasser i samiske kunst- og kulturbasert næring. Delmål er økt omsetning og lønnsomhet hos kulturnæringsaktører, økt sysselsetting som følge av samisk kunst- og kulturbasert næring, en kulturnæring der ekthet og troverdighet er i fokus og en kompetansebasert kulturnæring.

– Kulturnæringen er et viktig satsingsområde. Sametinget har derfor satt i gang noen konkrete tiltak. De er innrettet på det å gi mer kunnskap til de som vil satse på kulturnæring som et levebrød, sier Muotka.

Skal få mer kunnskap

Sametinget har blant annet satt i gang et bedriftsutviklingsprogram for kulturnæringsaktører, som er en kursrekke om regnskap, markedsføring og det å drive en bedrift generelt og videreutvikle sitt konsept. De har også satt i gang et etablereropplæringsprogram, hvor målgruppa er de som har som målsetning å starte virksomhet.

– Målet er at de som ønsker å ha dette som jobb og satser på å utvikle en bedrift skal få mer kunnskap og redskaper for å klare å gjøre dette til en daglig arbeidsplass, sier sametingsråd Silje Muotka.

Satset på markedsføring

Graveniid er en familiebedrift i Karasjok, som siden 1985 har produsert ullklær inspirert av samisk tradisjon og kultur. De siste årene har bedriften satset på markedsføring og begynt å se resultater av det. Marit Guttorm Graven forteller at de tenkte veldig smått da de startet opp bedriften.

– Det skulle være en ekstrainntekt. Etterhvert ble det større og større.

Det kom til et punkt hvor familien spurte seg selv om de skal legge ned eller satse enda mer.

– Vi vurderte hva vi manglet og hva vi trengte, og kom til den erkjennelsen at det vi mangler er kunnskap om salg og markedsføring.

Datteren Anja tok utdannelse innen markedsføring og salg og nå er det hun som tar seg av dette.

– For meg er alt lettere nå. Nå kan jeg holde på bare med det jeg har lyst til, nemlig produksjon.

– Må ikke sy puter under armene

Marit Guttorm Graven skal ikke selv på kultunæringskonferansen som Sametinget arrangerer, men har dette rådet til satsingen deres:

– Man må ikke glemme at det er snakk om en næring. Duodji blir ofte ikke godtatt som en næring. Kulturdelen følger duodji, men om det skal lykkes, så må man tenkte at duodji er en næring.

Hun advarer også om at man ikke syr puter under armene på næringsutøvere.

– Jeg er redd for at man tilrettelegger altfor mye for næringsutøvere, sånn at man selv ikke trenger å anstrenge seg. Enhver som skal starte opp en bedrift må føle i hjertet at man har lyst til dette, slik at man er villig til å anstrenge seg for å lykkes.

• LES OGSÅ: Kulturnæringer i vekst
• LES OGSÅ: Vil styrke samiske kulturnæringer