Hopp til innhold

Vil overta videregående skoler

Sametinget vil overta forvaltningen av de samiske videregående skolene.   

Sametinget
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Bare en stemte i mot vedtaket da saka ble behandlet i plenum i går.

Leder  i oppvekst- og utdanningskomiteen, Synnøve Solbakken-Härkönen, er fornøyd:

– Sametinget er det organet som kan utvikle de samiske videregående skolene, slik at de blir fullverdige samiske skoler, sier Solbakken-Härkönen.

Rådet snudde

Synnøve Solbakken Härkönen

Leder i Sametingets oppvekst- og utdanningskomite, Synnøve Solbakken Härkönen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

De to samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino, drives i dag av staten. Høsten 2006 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe med representanter fra Sametinget og Utdanningsdirektoratet med mandat å utrede framtidig forvaltningsansvar.

Arbeidsgruppen foreslo at forvaltningen blir lagt til fylkeskommunen, noe som også Sametingsrådet støttet. Men da saka ble behandlet i plenum i går, snudde rådet.

Nytt organ

Flertallet i Sametinget ber Sametingsrådet snarest om å utrede en forvaltningsmodell med Sametinget som forvaltningsansvarlig.

Vedtaket innebærer også opprettelse av et organ under Sametinget for forvaltning av samiske skole- og opplæringsspørsmål.

Sametinget går inn for at de statlige samiske videregående skolene forblir tilknyttet Utdanningsdirektoratet inntil en forvaltnignsmodell med Sametinget som forvaltningsansvarlig er utredet.

Historisk

Anton Dahl

Styreleder for de samisk videregående skoler, Anton Dahl

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK Sami Radio

Styreleder for de samiske videregående skolene, Anton Dahl, mener at vedtaket er historisk.

– Jeg fryktet for at skolene ville bli underlagt fylkeskommunal styring slik arbeidsgruppa hadde gått inn for. I en trang økonomisk situasjon, ville det da vært enkelt med et pennestrøk å saldere bort skolene, sier en fornøyd styreleder.

Samisk innhold

Også rektor Olav Sara Nikkinen ved Samisk videregående- og reindriftskole i Kautokeino, er glad for at Sametinget ønsker å overta skolene.

– Vedtaket innebærer en fortsatt statlig skole, men med samepolitisk styring. Jeg har tillit til at samepolitikere vil utvikle skolene slik at det får et samisk innhold. Men også slik at skolene kan gi tilbud i hele Norge, sier Olav Sara Nikkinen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK