Hopp til innhold

Vil øke barnetrygden for å bekjempe barnefattigdom

Mange foreldre sliter med å få endene til å møtes og som har fått en langt tøffere økonomisk situasjon med dagens regjeringspolitikk, mener SV.

Barn illustrasjon

I Kautokeino i Finnmark lever omtrent hvert femte barn i fattigdom, noe som utgjør 19,4 prosent, SV vil gjøre noe med barnefattigdommen i Norge.

Foto: ILLUSTRASJON: KUZMA/COLOURBOX.COM

– De økonomiske forskjellene blant folk øker kraftig og vi ser også at barnefattigdommen går opp.

Tallene Bergstø referer til viser at omtrent hvert femte barn lever i fattigdom i Kautokeino, i Finnmark, noe som utgjør 19,4 prosent.

– De økende forskjellene er urovekkende, og spesielt når vi ser at tallene i Kautokeino er så høy, mener stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV)

Kirsti Bergstø (SV) mener at det enkleste tiltaket mot fattigdom i Norge er å øke barnetrygden.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Føler seg utilstrekkelig

Bergstø sier at barnefattigdommen øker i hele landet og hun mener at det innebærer at mange foreldre føler en utilstrekkelighet, fordi man opplever at barndommen til deres unger blir begrenset.

– Det at man ikke kan gi barna det de ønsker og at man heller ikke kan si nei av de grunnene og premissene som man selv setter, gjør at man føler seg utilstrekkelig. Det er vanskelig å måtte si nei hver gang til barnet sitt fordi man ikke har råd.

– Det handler om muligheten til å føle at man strekker til som forelder. Og selvfølgelig handler det om muligheten barna har til å delta på lik linje med andre, sier hun.

– En viktig kamp

Kirsti Bergstø sier at SV mener at det er et enkelt tiltak som de vet fungerer best mot barnefattigdom.

– Beste tiltaket er å øke barnetrygden. Derfor foreslå vi å få tilbake finnmarkstillegget i barnetrygden. Vi foreslår også å øke barnetrygden for alle, og spesielt øke for dem som er enslige forsørgere og de som har mange barn, for det er de gruppene som har størst risiko å komme i fattigdom, forteller hun

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.