Hopp til innhold

Vil løfte frem kvinners hverdag

Hun vil ha frem de "myke verdiene" i debatten om samiske rettigheter. På den måten skal mennene i samebygdene få tilbake kvinnene sine.

Heidi Andersen, Tysfjord
Foto: Harrieth Aira / NRK

Heidi Andersen (Sp) mener at problemet med samfunnsutviklingen har vært at kvinner har blitt usynliggjort i politikken.

– I rettighetsproblematikken har det ikke vært fokusert på kvinners bruk av natur og naturressurser. Kvinners verdier er usynlige i den samiske rettighetsdebatten, sier Andersen.

De lokale samfunnene i samiske områder har slitt med at kvinnene forlater bygdene, og mennene sitter igjen i primærnæringene.

Satser på kvinner

Hun er lulesame fra Tysfjord, og topper Senterparti-lista for Vesthavet valgkrets . Denne lista har satset på kvinner og kvinners verdier, og har seks kvinner på lista av i alt ti kandidater.

Andersen mener at det samiske samfunnet trenger en mer helhetlig politikk. Alle sider av samfunnet må bli representert, og ikke bare den mannsdominerte kulturen.

– Den samepolitiske hverdagen har dreid seg om de harde verdiene i samfunnet, om primærnæringene, om rettigheter til land og vann og mineralloven, sier Andersen.

Nå mener hun at det er på tide at kvinners hverdag må mer frem i politikken, for at lokalsamfunnet skal styrkes.

– Når samiske rettigheter utenfor Finnmark nå utredes, må også kvinners tradisjonelle bruk av naturen dokumenteres og synliggjøres. Kvinner har høstet av naturressursene på litt andre måter enn menn, og har brukt andre områder enn menn, sier Andersen.

I desember i fjor ga hun beskjed om at hun går ut av Norske Samers Riksforbund (NSR).

Språk og duodji

Kvinnenes rolle har vært viktig for identiteten og kulturen, og uten dem vil språket og duodji død ut. Derfor mener Andersen at det er viktig for kvinnene å få tilbake stemmen sin. De må føle at samepolitikken angår også dem, og på den måten bygge opp engasjementet for det lokale samfunnet.

– Jeg mener at tiden nå er moden for også å kunne fokusere på andre saker som er viktige for de samiske samfunn. Jeg vil ha større fokus på de ”myke verdier”, sier Andersen.

Hun tror at bygdene vil ha godt av flere kvinnearbeidsplasser. Kvinner har kompetanse og en selvsagt rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn, både innen næringer, kulturliv, offentlige tjenester og barns oppvekstvilkår.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.