Hopp til innhold

Intensivt språkkurs skal redde samisk

Språksenteret i Lavangen skal lære samisk til norsktalende barnehageassistenter i løpet av et halvt år. Målet er å gjøre dem til språkbevarere.

Barn som aker.

Illustrasjon: Dersom man vil at barn skal bli samiskspråklige, må også de ansatte i barnehagen snakke språket, mener Lavangen språksenter.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

– Vi vil forsøke å finne en metode der vi kan lære samisk til norsktalende personell i barnehagen. Vi håper at de i løpet av seks måneder skal kunne lære seg nok samisk til at de kan fungere som språkbevarere i barnehagen.

Det sier leder Lars Joar Halonen i Ástavuotna giellagoahtie, det samiske språksenteret i Lavangen i Troms, til NRK. Han ønsker å styrke den samiske språkopplæringen på barnehagenivå, og ser nok en gang til Wales i Storbritannia.

I Wales var språket i ferd med å dø ut, men ved hjelp av en metodisk opplæringen allerede i barnehagen, klarte man å snu trenden, blant annet ved at personell som jobber med barn, snakker språket hele tiden.

Metoden har blitt brukt i Wales og i Israel med stor suksess tidligere.

Språkutfordring i Sápmi

Også i Sápmi er språket utrydningstruet. Spesielt i kystområdene sliter man med at det ikke er nok språkbrukere, som igjen skaper språkarenaer for barn. I barnehager og skoler ser man at det samiske ofte taper terreng for det norske, spesielt siden mange av de ansatte ikke selv behersker språket.

– Det er alltid et stort vikarbehov i barnehagene. De kommende seks månedene vil vise om norsktalende kan lære seg samisk i løpet av kort tid. Til sommeren vet vi om vi kan lykkes med det samme her som de har gjort i Wales, sier leder Lars Joar Halonen i Ástavuotna giellagoahtie.

Han har ved flere anledninger vært i Wales i Storbritannia for å lære om hvordan de jobber med å revitalisere språket i barnehager og skoler. Nå vil han adoptere en av metodene deres til Sápmi.

Verdifull erfaring

Språksenteret i Lavangen har fått økonomisk støtte på 600.000 kroner fra Sametinget og Troms fylkeskommune, til å komme opp med en metode for å lære norsktalende samisk. Prosjektet skal pågå i seks måneder fremover, og på kurset skal det delta norsktalende barnehageassistenter.

Lars Joar Halonen sier til NRK at selv om deres prosjekt nå retter seg spesifikt inn mot norsktalende assistenter i barnehagen, så vil prosjekten også være verdifullt for andre.

– Når vi er ferdig med prosjektet om seks måneder, så vil vi ha læremateriell, kursopplegg og erfaring som gjør det mulig også for andre som sliter med å bevare språket, å gjennomføre et lignende prosjekt, sier Halonen.


Korte nyheter

  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Britta Marakatt-Labba utnevnt til æresmedlem

    Loga sámegillii.

    Britta-Marakatt Labba ble utnevt til nytt æresmedlem i Samisk Kunstnerforbund under forbundets årsmøte 14. april. Det skriver de i en pressemelding.

    Over 23.000 besøkende de to første ukene på Marakatt-Labba utstilling.

    «For hennes eksepsjonelt kvasse sting som spenner over kunstverdenen. Hennes kunstneriske arbeid har formidlet samiske historier, følelser og levekår gjennom kunst. Med sine unike verk har hun blitt en av de mest fremtredende samtidskunstnerne.»

    Det er en del av begrunnelsen for hvorfor Marakatt-Labba utnevnes som æresmedlem.

    Marakatt-Labbas utstilling «Sylkvasse sting» fikk en sekser av NRKs kunstkritiker.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta
  • Britta Marakatt-Labba ođđa gudnemiellahttu

    Les på norsk.

    Britta Marakatt-Labba lea Sámi Dáiddačehpiid Searvvi ođđa gudnemiellahttu. Dan mearridii Sámi Dáiddačehpiid searvvi jahkečoahkkin cuoŋomanu 14. beaivvi, čállet preassadieđáhusas.

    Guovtti vahkkus fitne 23.355 olbmo Nationálamuseas geahččamin Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhusa.

    «Su erenoamáš bastilis sákkaldagain mat johtet miehtá dáiddamáilmmi. Su dáiddalaš barggut leat gaskkustan sámi muitalusaid, dovdduid ja eallindiliid dáidaga bokte. Su erenoamáš dáidagiin lea šaddan okta dain eanemus mearkkašahtti dálá áiggi dáiddáriin.»

    Die lea oassi searvvi ákkastallamis, ahte manne Marakatt-Labba válljejuvvo gudnemiellahttun.

    Britta Marakatt-Labba dáiddačájáhus, «Bastilis sákkaldagat» oaččui guđeča NRK:a dáiddaárvvoštallis.

    Britta Marakatt-Labba
    Foto: Susanne Hætta