Hopp til innhold

Vil lære av Mannen

Når fjellet Mannen i Romsdal omsider har rast ut, vil Kåfjord kommune lære av erfaringene til Rauma kommune. Nordnesfjellet i Kåfjord er et av landets fire høyrisikoområder under overvåkning.

Roald Elvenes

Leder for Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes

Foto: Klemet Anders Sara/NRK

Leder for Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes forteller at de nå følger med hva som skjer med fjellet Mannen i Romsdalen. Kraftig nedbør har utløst store bevegelser i fjellmassene, og på det verste ble det varslet at et ras på opptil 120.000 kubikkmeter kunne gå når som helst fra Mannen. Men siden tirsdag har bevegelsene i fjellet avtatt betydelig.

Fjellet Mannen 30. oktober

Fjellet Mannen 30. oktober

Foto: Lena Stette Høyberg / NRK

– Kjempeinteressant

Nordnorsk fjellovervåking er nå i daglig kontakt med geologer i Romsdal, for å lære av deres erfaringer.

– Det er jo kjempeinteressant, for det er akkurat samme problemstillingen vi også holder på med, sier Elvenes.

Nordnesfjellet er ett av tre ustabile fjellområder i Norge som i dag overvåkes på denne måten. På Vestlandet overvåker Åknes/Tafjord Beredskap fjellpartiene Åknes og Mannen.

Et titall mennesker har måttet flytte hjemmefra på grunn av bevegelsene i fjellet Mannen og politiet har lagt ned forbud mot å oppholde seg i området.

– Vi mener at dette er jo et kjempegodt eksempel på at overvåkinga fungerer. Det er første gang i Norge at man har nådd dithen at man evakuerer folk og kan følge med på hver bevegelse på fjellet, sier Elvenes.

Nordnesfjellet

Nordnesfjellet overvåkes

Foto: Tor Even Mathisen

Stabil bevegelse i Nordnesfjellet

Det er et 350 meter bredt og 400 meter langt fjellparti i Nordnesfjellet som er ustabilt. Det inneholder 11 millioner kubikkmeter stein, og beveger seg med en fart på fem centimeter i året. På den andre siden av fjorden ligger Lyngseidet, kommunesenteret i Lyngen kommune, som kan bli utslettet av en 15 meter høy flodbølge den dagen fjellpartiet faller ut i fjorden.

Det eneste forskerne kan si, er at én dag kommer fjellpartiet til å rase ut, men det er umulig å si når fjellpartiet kommer til å løsne.

– Det blir i hvertfall ikke i nær fremtid, sånn som det ser ut som nå. Bevegelsene er stabile og jevn. Det er ingen dramatikk hos oss i dag.

Følger med på TV

Carina Isaksen (30) fra Nordnes i Kåfjord, har de siste dagene fulgt med på TV hva som skjer med Mannen. Hun bor selv i et rasufarlig område, under Nordnesfjellet.

– De skulle fått sprengt ned fjellpartiet, under kontrollerte former. Det hadde vært det beste, men det er jo deres vurdering hva som er best. Jeg tenker at folk skal flytte tilbake og hvis de skal ha dette hengende over seg som en stor usikkerhet, så må det være veldig ubehagelig.

– Tenker du mye på at fjellpartiet i Nordnesfjellet en dag raser ut?

– Ikke i det daglige. Men sånn som nå, når det kommer innslag på TV fra Mannen, så får man påminnelse om at man selv bor under et farlig fjell, men man hadde tenkt på det daglig, så kunne man ikke bodd her. Det hadde blitt en for stor psykisk påkjenning.

Har opplevd ras

Carina Isaksen

Carina Isaksen fra Nordnes i Kåfjord

Foto: Klemet Anders Sara/NRK

Det gikk et skred i Nordnes da Isaksen var ni år, like ved huset deres. Det husker hun godt.

– Det var vanvittig med lyder. Det kom enorme masser ned, men heldigvis var det tett skog på oversiden her og den avtok mye av skredet. Men det kom store steiner helt ned og det var skremmende.

Isaksen og de andre beboerne på Nordnes ble også evakuert på grunn av snøskredfare for tre år siden.

– Det gikk skred både nord og sør for oss, også på områder det aldri har gått skred før. Det var ekstremt. Dattera mi var to-tre år gammel og vi ble innesperret. Da valgte vi å evakuere.

Isaksen vil fortsette å bo på Nordnes, selv om det store fjellpartiet i Nordnesfjellet en gang kommer til å rase ut og det ofte går småskred i området.

– Man er vant å bo her og så er jo området såpass godt overvåket at man føler seg sikker. De har gode måleinstrumenter og varslingssystem. Jeg regner med å få beskjed om det er lurest å dra.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK