Hopp til innhold

Vil innføre ny erstatningsordning for reinsdyr

Regjeringen planlegger å innføre en ny erstatningsordning for reinsdyr tapt til rovdyr, basert på kunnskap om rovviltforekomster og data om reindrift.

levende kadaver

Arkiv: Denne reinen er blitt angrepet av jerv.

Foto: Privat

– Vi baserer oss på ny kunnskap om hvor mange reinsdyr de ulike rovviltartene tar, og ut fra den kunnskapen beregnes da erstatningen til den enkelte reineier, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.

Krav om dokumentasjon fjernes

Dagens erstatningsordning for rovviltskade på reinsdyr, er i stor grad basert på dokumentasjon av skader samt en skjønnsmessig vurdering av det resterende tapet.

Knut Morten Vangen

Knut Morten Vangen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Det er cirka fem prosent av tapet som er dokumenterte, og resterende 95 prosent er erstattet av en skjønnsmessig vurdering fra fylkesmannen i tilhørende fylker, der dokumentasjon av kadaver og forekomst av rovvilt ikke dokumenteres.

I dag utbetales erstatning etter søknad basert på dokumentert eller sannsynliggjort tap av tamrein.

Den nye erstatningsordninga som har høringsfrist den 15. november, fjerner skadedokumentasjon som vilkår for å få erstatning.

– Den største forskjellen fra dagens ordning er at krav om dokumentasjon blir fjernet. Dette innebærer at utmåling av erstatning beregnes ut fra kunnskap om risiko for tap og lokalisering av rovvilt innen for reinbeiteområdet, det sier Knut Morten Vangen som er seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Skal komme med innspill

Dagens erstatningsordning er todelt, der skader må dokumenteres sammen med dokumentert forekomst av rovdyr. Her har reineier det fulle ansvar for bevis.

– Det er basert på at vi har hatt en ordning som vi ser er vanskelig å praktisere. Det er en veldig liten andel av det totalet som meldes inn som blir dokumentert ved kadaverfunn

I høringsnotatet om kommende ordning skriver Miljødirektoratet at erstatning skjer ved at fylkesmannen får årlig oppdatering fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt og Nasjonal overvåkingsprogram for tamrein. Deretter fordeles det beregnede tapet på de enkelte siidaandelene i området.

Videre spiller kunnskap om reinens årstidsbeiter og områdebruk inn, samt risiko for tap og lokalisering av rovdyr innenfor beiteområdet.

Inge Even Danielsen

Inge Even Danielsen, nestleder i NRL.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Norske Reindriftsamers Landsforbund skal samle innspill fra lokallagene rundt om i Norge og viderebringe de før høringsfristen går ut.

Nestleder i NRL, Inge Even Danielsen, sier at de på ingen måte har konkludert når det gjelder forslag til ny erstatningsordning.

– Selv om det er reist sterk kritikk mot den nåværende ordningen, støttet landsmøtet på Røros i 2012 prinsippet om kunnskapsbasert erstatningsordning.

I følge Knut Morten Vangen satses det mot å fastsette forskriften etter jul, og i krafttredelse 1. april 2017, da et nytt reindriftsår starter.

– Ingen fare for juks

Selv om det foreslås å fjerne dokumentasjon for å få erstatning, sier Vangen at det ikke er noen fare for at dette skal innby til å jukse til seg mer penger.

Ved å beregne erstatningen ut i fra best tilgjengelig forskningskunnskap, vil det gi en mer korrekt måte å utmåle erstatning.

– Vi har ikke noe grunnlag for å si det. Vi mener dette er en bedre måte å beregne erstatning på. Skadedokumentasjon har også vært utfordrende for reineiere, det krever en del ekstra arbeid.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.