Hopp til innhold

Vil ikke dele områder med gruveselskap

I Biedjovággi i Kautokeino er det funnet gull, og derfor dobles leteaktiviteten der. Gruveselskap ønsker å etablere 50 arbeidsplasser, men reindrifta vil ikke dele områder med dem.

Henrik A. Sara

Leder i Ábborášša reinbeitedistrikt, Henrik A. Sara

Foto: NRK

IGE Nordic er datterselskap av International Gold Exploration. I går hadde gruveselskapet  møter i Kautokeino. Først møtte selskapet kommunen, deretter Diamantboring Nord AS, så fulgte møte med et av de berørte reinbeitedistriktene, før de i dag formiddag møtte Reindriftsforvaltningen og kjørte til Karasjok hvor de skulle ha møter med Sametingets administrasjon.

Økende press

Gruveselskapet ønsker gjennom dialog med reineierne å finne ut når på året utvinning i området forstyrrer reinen minst.

– Vi ønsker ikke gruvedrift. De kjenner til det, sier Henrik A. Sara. Han er leder i Ábborášša reinbeitedistrikt, som har rein i Biedjovággi-området.

– Vi merker allerede at presset på området er økende på grunn av gullet. Vi frykter selvfølgelig at vi kommer til å miste beiteland, sier Henrik A. Sara.

Biedjovággi høyt prioritert

IGE Nordic ønsker allerede neste sommer å doble leteaktiviteten, fordi de mener at Biedjovággi er rik, og det viktigste gullfeltet nordpå.

– Biedjovággi er ett av våre tre mest prioriterte prosjekter, sier direktør i IGE Nordic, Fredric Bratt.

IGE Nordic møtte reindrifta

IGE Nordic hadde møte med et av de berørte reinbeitedistriktene, Ábborášša.

Foto: NRK

Bratt sier at selskapet ble etablert for bare fire måneder siden. Per i dag har de bare utgifter og tjener ikke penger før drifta kommer i gang. Å bore tusen meter ned i bakken koster 1 million kroner.

– Det er naturlig å ha bare utgifter uten inntektsgivende drift, sier Bratt.

50 arbeidsplasser

I Biedjovaggi jobbet det for 20 år siden over 100 personer i gruvene.

IGE Nordics mål er å finne tre tonn gull. Det hadde gitt mange gruvearbeidsplasser.

– Det kan være snakk om 50 arbeidsplasser, og så kommer ringvirkningene, sier geolog Boye Flood i Geologiske Tjenester AS. Han har flere tiårs erfaring som geolog og vet omtrent hvor gullårene i Bidjovaggi går.

– Henrik A. Sara, hvis dere blir tilbudt et pengebeløp, går dere med på gruvedrift da?

– Vi har først og fremt ikke penger i tankene. Vi ønsker å skjerme beitene våre.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.