Hopp til innhold

Vil heve kompetansen til de som jobber med samiske eldre

Et nytt temahefte for helse- og omsorgstjenester til samiske eldre er nylig blitt lansert av helsedirektoratet. Den skal fungere som veileder for dem som jobber med eldre samer.

Temahefte Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre

Temaheftet Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre

Foto: Faksimile

– Man er vel klar over at kompetansen når det gjelder samiske brukere ikke er god nok.

Det sier faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, Nord, Torunn Hamran om temaheftet «Helse- og omsorgstjenester til samiske eldre».

Kompetansen ikke god nok

Torunn Hamran

Faglig leder ved Senter for omsorgsforskning Nord, Torunn Hamran.

Hamran, som er en av forfatterne bak dette temaheftet, forteller at det er rettet mot personell som arbeider innen kommunale helse- og omsorgstjenester og som ønsker kunnskap om samisk kultur i relasjon til sin arbeidssituasjon.

– Det er viktig å huske at personer med samisk bakgrunn er bosatt over hele landet og at mange av disse har med seg opplevelser fra en oppvekst preget av samfunnets ønske om mest mulig språklig og kulturell likhet.

Hun sier at heftet ble utformet på grunn av at personell som jobber innen helse- og omsorgssektoren kanskje kjenner lite til det samiske samfunnet.

– Det er jo ikke bare norske ansatte i den kommunale helse- og omsorgssektoren, det er jo ansatte fra mange nasjoner som kanskje kjenner lite til både det norske samfunnet og ikke minst det samiske samfunnet.

Et møte mellom flere parter

Hamran håper at de som jobber med samiske eldre leser seg gjennom heftet og bruker sine egne erfaringer i diskusjon.

– Det er i veldig stor grad knyttet til at de også skal reflektere over sine erfaringer og diskutere dem. Og ikke minst skal de reflektere over seg selv og hvilke kunnskaper og verdier de har med seg i møte med den samiske brukeren.

– Man har kanskje en tendens til å tenke at det er de andre som har kultur og det er den man skal forstå, men man skal også forstå seg selv og reflektere over hva man har med seg inn, sier Hamran.

Kan lære av andre

Hamran forteller at de ansatte må tenke på hva som finnes i lokalområdet, og hvordan man kan veksle på å trekke inn når det gjelder tjenester til eldre.

– Noen gjør jo dette allerede, og da har vi brukt eksempler fra slike tiltak og tatt det inn i heftet slik at man kan lære gjennom andres eksempler på hva man kan gjøre.

– Det finnes jo mange gode eksempler på gode, lokale tiltak som andre kan benytte seg av, forteller Hamran.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.