Hopp til innhold

Stor dag for Sametingspresidenten

Sametingspresident hadde et tydelig budskap til verdens urfolk på FN, verdenskonferanse bør arrangeres i høst og hun håper urfolk finner en løsning i løpet av uken.

Sametingspresident Aili Keskitalo taler på FN i New York

Sametingspresident Aili Keskitalo har i dag holdt sin første tale på FN i New York. Hovedbudkskapet var tydelig, at samene ønsker en verdskonferanse for urfolk kommende september.

– Verdenskonferansen er vår mulighet til å sette våre saker på FNs dagsorden. Og forplikte statene til å følge opp denne deklarasjonen de allerede har vedtatt, nemlig FNs urfolksdeklarasjon, sier Keskitalo.

Hun innrømmer også at det var et stort øyeblikk å kunne stå på talerstolen foran representanter fra urfolksverden og FNs medlemsstater.

Mange urfolksgrupper vil ikke delta i en verdenskonferanse som FN planlegger og hvor vanskelig blir prosessen fremover?

– Vi som tilhører den arktiske delegasjonen (les:samer og inuitter) har vært opptatt av at det blir urfolksdeltakere på verdenskonferansen hvor urfolk, medlemsstater og FN møtes. Det er viktig at statene aksepterer at urfolk får delta, fordi dette handler om oss, urfolk, og om vår framtid, så jeg håper at de ulike urfolksregionene anstrenger seg litt for å finne en løsning, sier Keskitalo.

Harde forhandlinger hele uken

Det har tidligere vært blandede meninger blant urfolk på årets forum om man bør avlyse toppmøtet eller at statene kan avholde det uten urfolk - eller at hele prosessen bør utsettes.

Problemet med den kommende verdenskonferansen om urfolk er at flere stater ikke vil la urfolk delta, noe som har vært et krav fra verdens urfolk hele tiden.
Blant dem som motsetter seg en urfolksdeltakelse i et forum som riktignok er kun for medlemsstatene, finner man mektige land som Kina, Russland, Canada og USA.

Verdens urfolk møtes i FN

Delegater fra Sør-Afrika, urfolksrepresentanten ved siden av den statlige delegaten.

Foto: Liv Inger Somby

Sametingspresidenten har tidligere uttalt at deres mening er at urfolk skal få delta på verdenskonferansen på lik linje med statene. Og at denne konferansen handler om urfolk, og da virker det veldig unaturlig at de bare skal sitte og se på mens andre diskuterer saker som berører dem.

Ikke alle vil det samme som Keskitalo

Selv om Sametingspresidenten vil ha verdenskonferansen, er det slett ikke alle som deler samme syn som Aili Keskitalo.

To indianledere, Tupaq Enrique Acoste fra Arizona og Arthur Manuel fra Kanada, som er på FNs permanente forum for urfolk vil ikke ha en verdenskonferanse, de sa før de entret talerstolen at de kommer til å være tydelig på sine meninger.

Nordamerikanske indianere imot verdenskonferansen

- Vi er imot og kommer ikke til å akseptere en verdenskonferanse, sier Acosta og Manuel, indianere fra Nord-Amerika.

Foto: Liv Inger Somby

– Jeg må si det som er sant, uansett hva som blir bestemt så vil det ikke forekomme en verdenskonferanse for urfolk i september. Det vil sannsynligvis være et møte for statlige ledere, men det har ikke vært imøtegåelse eller evaluering for en slik event. Derfor kan man ikke kalle det for en verdenskonferanse når ikke urfolk får si sitt, sier Acoste.

Grunnen til at nordamerikanske delegater opponerer nå mot verdenskonferanse er fordi presidenten i FNs generalforsamling, John Ashe, skrev i et brev i februar om at det ikke blir aktuelt at FN lar stater og urfolk ha likeverdig deltaker status.

Også representanter fra Urfolksnettverket for økonomi og handel kaller konferansen en fornærmelse, og sa i dag på FN at det blir vanskelig å reparere 500 år med kolonialisme.

Dette skjer videre

Presidente Ashe har nå tydelig signalisert at FN vil ha en dialog med urfolk og i dag kom presidentens representant med et forslag på en ny forhandlingsskisse som FN kaller for " a roadmap".

Skissen er er todelt:

• To ambassadører fra Costa Rica og Slovenia og to urfolksrepresentanter, Les Malezer fra Australia og Mirna Cunningham fra Nicaragua, begynner med forhandlinger denne uken, de to sistnevnte er blir presidentens rådgivere.
• De skal komme med forslag om hvordan man kan organisere verdenskonferansen og hvordan kravene til urfolk skal implementeres før verdenskonferansen.

Konsultasjonene skal være ferdige innen slutten av mai og dersom man ikke blir enige, da kan FNs verdenskonferanse bli utsatt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK