NRK Meny
Normal

Stor dag for Sametingspresidenten

Sametingspresident hadde et tydelig budskap til verdens urfolk på FN, verdenskonferanse bør arrangeres i høst og hun håper urfolk finner en løsning i løpet av uken.

Sametingspresident Aili Keskitalo taler på FN i New York

Sametingspresident Aili Keskitalo har i dag holdt sin første tale på FN i New York. Hovedbudkskapet var tydelig, at samene ønsker en verdskonferanse for urfolk kommende september.

– Verdenskonferansen er vår mulighet til å sette våre saker på FNs dagsorden. Og forplikte statene til å følge opp denne deklarasjonen de allerede har vedtatt, nemlig FNs urfolksdeklarasjon, sier Keskitalo.

Hun innrømmer også at det var et stort øyeblikk å kunne stå på talerstolen foran representanter fra urfolksverden og FNs medlemsstater.

Mange urfolksgrupper vil ikke delta i en verdenskonferanse som FN planlegger og hvor vanskelig blir prosessen fremover?

– Vi som tilhører den arktiske delegasjonen (les:samer og inuitter) har vært opptatt av at det blir urfolksdeltakere på verdenskonferansen hvor urfolk, medlemsstater og FN møtes. Det er viktig at statene aksepterer at urfolk får delta, fordi dette handler om oss, urfolk, og om vår framtid, så jeg håper at de ulike urfolksregionene anstrenger seg litt for å finne en løsning, sier Keskitalo.

Harde forhandlinger hele uken

Det har tidligere vært blandede meninger blant urfolk på årets forum om man bør avlyse toppmøtet eller at statene kan avholde det uten urfolk - eller at hele prosessen bør utsettes.

Problemet med den kommende verdenskonferansen om urfolk er at flere stater ikke vil la urfolk delta, noe som har vært et krav fra verdens urfolk hele tiden.
Blant dem som motsetter seg en urfolksdeltakelse i et forum som riktignok er kun for medlemsstatene, finner man mektige land som Kina, Russland, Canada og USA.

Verdens urfolk møtes i FN

Delegater fra Sør-Afrika, urfolksrepresentanten ved siden av den statlige delegaten.

Foto: Liv Inger Somby

Sametingspresidenten har tidligere uttalt at deres mening er at urfolk skal få delta på verdenskonferansen på lik linje med statene. Og at denne konferansen handler om urfolk, og da virker det veldig unaturlig at de bare skal sitte og se på mens andre diskuterer saker som berører dem.

Ikke alle vil det samme som Keskitalo

Selv om Sametingspresidenten vil ha verdenskonferansen, er det slett ikke alle som deler samme syn som Aili Keskitalo.

To indianledere, Tupaq Enrique Acoste fra Arizona og Arthur Manuel fra Kanada, som er på FNs permanente forum for urfolk vil ikke ha en verdenskonferanse, de sa før de entret talerstolen at de kommer til å være tydelig på sine meninger.

Nordamerikanske indianere imot verdenskonferansen

- Vi er imot og kommer ikke til å akseptere en verdenskonferanse, sier Acosta og Manuel, indianere fra Nord-Amerika.

Foto: Liv Inger Somby

– Jeg må si det som er sant, uansett hva som blir bestemt så vil det ikke forekomme en verdenskonferanse for urfolk i september. Det vil sannsynligvis være et møte for statlige ledere, men det har ikke vært imøtegåelse eller evaluering for en slik event. Derfor kan man ikke kalle det for en verdenskonferanse når ikke urfolk får si sitt, sier Acoste.

Grunnen til at nordamerikanske delegater opponerer nå mot verdenskonferanse er fordi presidenten i FNs generalforsamling, John Ashe, skrev i et brev i februar om at det ikke blir aktuelt at FN lar stater og urfolk ha likeverdig deltaker status.

Også representanter fra Urfolksnettverket for økonomi og handel kaller konferansen en fornærmelse, og sa i dag på FN at det blir vanskelig å reparere 500 år med kolonialisme.

Dette skjer videre

Presidente Ashe har nå tydelig signalisert at FN vil ha en dialog med urfolk og i dag kom presidentens representant med et forslag på en ny forhandlingsskisse som FN kaller for " a roadmap".

Skissen er er todelt:

• To ambassadører fra Costa Rica og Slovenia og to urfolksrepresentanter, Les Malezer fra Australia og Mirna Cunningham fra Nicaragua, begynner med forhandlinger denne uken, de to sistnevnte er blir presidentens rådgivere.
• De skal komme med forslag om hvordan man kan organisere verdenskonferansen og hvordan kravene til urfolk skal implementeres før verdenskonferansen.

Konsultasjonene skal være ferdige innen slutten av mai og dersom man ikke blir enige, da kan FNs verdenskonferanse bli utsatt.