Visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget foreslår å opprette et språksenter også i Kautokeino og Karasjok.
Stort behov
Vars opplever at norsk vinner over samisk også i Indre-Finnmark, og at barn og unge ikke har et like godt ordforråd som eldre har.
– Jeg tror behovet for et slikt senter er stort. Det er ikke sant, slik mange påstår, at samisken står så sterkt her, sier Vars.
Vars sier at man i Indre-Finnmark har andre utfordringer i forhold til språket enn man har der hvor samisk språk holder på å revitaliseres.
– Her er samisk hverdagsspråket til de fleste, men det som trengs her er tiltak som tar vare på og utvikler språket. Også mer samarbeid mellom unge og eldre hadde vært på sin plass, blant annet om hvordan vi skal bevare vårt ordforråd, vårt språk og vår kultur. Hvis ord og uttrykk forsvinner fra språket så får dette konsekvenser også for kulturen.
Liker ideen
Ordføreren i Karasjok, Kjell Sæther, synes det er en god idé å opprette språksenter også i Indre-Finnmark.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKOrdføreren i Karasjok, Kjell Sæther, synes det er en god idé å opprette språksenter også i Indre-Finnmark. Men Sæther sier at Karasjok kommune ikke har råd til å opprette et slikt senter.
– Det hadde vært fint, men det som hindrer en etablering er økonomi. Hvis et slikt språksenter skal opprettes, så må Sametinget finansiere det 100 prosent.
Også Sæther ser behovet.
– Det er klart det er behov. Blant annet er det mange som flytter hit som ikke kan samisk. Men vi har ikke mulighet til å opprette et slikt tilbud i dag.
11 samiske språksentere
Det er til sammen 11 samiske språksentere i Norge i dag. De er i Nesseby, Tana, Porsanger, Alta, Kåfjord, Storfjord, Ullsfjorden, Lavangen, Evenes, Tysfjord og Røros.
Sametinget gir 40 millioner kroner i tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Kautokeino og Karasjok får mest, syv millioner kroner hver.
– Av de pengene kan man ikke ta en eneste krone. Det er ikke engang nok til å dekke utgiftene vi har i dag. Jeg håper at Vars tar kontakt med oss, slik at vi kan planlegge hvordan vi skal få til en slik etablering, også økonomisk, sier Sæther.
