Hopp til innhold

Vil ha sørsamiske navn på kartet

Thomas Åhren i Sametingsrådet ønsker å få flere sørsamiske stedsnavn registrert.

Thomas Åhren

Thomas Åhren mener det er et viktig arbeid å få dokumentert sørsamiske stedsnavn

Foto: Pressebilde: Norske Samers Riksforbund

I går skrev NRK Sápmi at samiske stedsnavn nedprioriteres . Norske kart har ingen samiske stedsnavn sør for Engerdal i Hedmark.

I kun 64 av totalt 427 kommuner er samiske stedsnavn registrert.

Rådsmedlem i Sametingsrådet, Thomas Åhren, tror det kan være flere grunner til at det ikke eksisterer samiske stedsnavn sør for Engerdal.

En av grunnene mener han kan være storsamfunnets syn på at det ikke finnes samisk aktivitet eller bosetning i området.

– Det krever mye av den enkelte å registrere samiske stedsnavn når det allmenne synet er at det samiske ikke eksisterer i området, sier Åhren.

Sørsamisk skilt i Snåsa

Illustrasjonsbilde: Avdukingen av det første sørsamiske vegskiltet like før jul i fjor.

Foto: Kjell Roger Appfjell / NRK

Avdekker kulturminner

Åhren tror at etterhvert som flere kulturminner avdekkes i disse områdene, så kan det også komme flere krav om samiske stedsnavn.

Derfor mener han at Sametinget nå gjør et viktig arbeid med å avdekke eldre kulturminner i landets sørligste del.

– Sametinget har vært med på å avdekke kulturminner som viser at det har vært og er samisk tilstedeværelse også sør for Engerdal, forteller Åhren.

Han tror engasjementet vil vekkes hos folk når stadig flere samiske kulturminner dokumenteres.

Naturlig å prioritere

Åhren mener det er viktig at Sametinget er med i registreringsprosessen, men sier at de i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap om alle stedsnavnene som eksisterer i det sørsamiske området.

– Vi er helt avhengig av at lokalbefolkningen kommer med tips om samiske navn, sier han.

Åhren synes det er naturlig å prioritere registreringen av sørsamiske stedsnavn, særlig hvis de får stor pågang av hittil ukjente stedsnavn.

Korte nyheter

  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

  • 800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas

    Les på norsk.

    800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas. Dat boahtá ovdan Ovttastuvvon našuvnnaid ođđa raporttas. Dat ii leat rievdan 2016 rájes.

    Eamiálbmot ja eará vehádat nissonolbmot geat ellet riikkain, main eai leat nu buorit dearvvašvuođabálvalusat, leat guđa geardde stuorát riskkas jápmit áhpehisvuođa dahje riegádahttima oktavuođas.