Vil ha samfunnets søkelys mot seksuelle overgrep

Vold mot barn og kvinner er ikke et privat anliggende sier Tysfjordkvinnen.

– Voldtekt og overgrep er en samfunnssak. Det er noe som berører alle oss. Det er det noe mere enn bare noe som vi skal bære med oss alene. Men noen må tørre å si fra om dette. Noen må stille seg opp og si, dette finner jeg meg ikke i, sier den utflytta tysfjerdingen Ann-Heidrun Ruud, nå bosatt i Nannestad.

Som 13-åring ble hun voldtatt av en mann som hun kjente.

– Jeg var bare et barn da, lekte enda med dukker.

En mann som var eldre enn henne kysset henne, men da hun ikke ville at det skulle bli noe mer enn et kyss, stoppet han ikke med sine tilnærmelser.

– Jeg protesterte, det gjorde jeg. Men jeg var ei lita tynn jente, spinkel og sent utviklet. Så jeg hadde ikke så veldig mye å stille opp med når han la meg ned i sofaen.

– Jeg hadde ikke gjort noe galt. Det var ei kake som stod der, og han kom og tok et stykke av kaka. Resten av kaka var fortsatt like god.

Lytt til Ann-Heidrun Ruud sin egen fortelling om voldtekten hun ble utsatt for:

– Et folkehelseproblem

Tysfjordkvinnen får støtte fra forskerhold.

– Seksuelle overgrep mot barn og kvinner er omfattende, forteller forsker Astrid Eriksen.

Eriksen, opprinnelig fra Drag i Tysfjord har permisjon fra sin jobb som høgskolelektor ved høgskolen i Oslo og Akershus for å gjennomføre et doktorgradsprosjekt om vold i nære relasjoner gjennom Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS).

– Når det gjelder Norge så har vi i 2014 fått en ny undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress som viser at en tredjedel av kvinner i Norge, altså en veldig høy andel, er utsatt for en eller annen form for seksuelt overgrep i løpet av livet. Og det vil si enten voldtekt, beføling ved bruk av makt eller trusler, rusrelaterte overgrep og press til seksuelle handlinger. I forhold til menn er rundt en tiendedel av menn utsatt for seksuelle overgrep.

– Altså er det en veldig høy andel av kvinner i Norge som er utsatt for en eller annen form for seksuelt overgrep, og med så høye tall så må vi kalle det for et folkehelseproblem, sier Astrid Eriksen.

• Les også: – Overgrep bryter ned trygghetsfølelsen
• Les også: Unge jenter unngår å anmelde seksuelle overgrep

Det er ikke gjort all verdens forskning om temaet, så mye vet man ikke.

–Vi vet ikke årsakene til hvorfor det er en så høy andel, men det viser i hvert fall at kvinner er utsatt, og det viser også at det veldig ofte er menn som er overgripere, sier Eriksen.

– Større grad av taushet på bygda

Ann-Heidrun Ruud som vokste opp i et mindre bygdesamfunn er opptatt av at seksuelle overgrep må komme fram i lyset, spesielt i små bygdesamfunn der det er mye taushet om dette.

– Bor du i en by så er du alltid mere på vakt. Er du på et utested så passer du på deg selv. Men på et sted der du kjenner alle så stoler du på alle. Du stoler på hele bygda, faktisk. Og da er det lettere å havne i situasjoner der overgrep kan skje. Og hva skal du da si? Hva vil naboen si? Du er opptatt av at fasaden må være i orden. Og da påtar du lettere skylda, fordi du kjenner den som gjorde overgrepet mot deg, slik som i min sak. Det var med en person som jeg kjente. Det skulle ikke skje, men det skjedde, forteller Ann-Heidrun.

Bekjentskap er med på å forhindre offentliggjøring tror Ann-Heidrun.

– Det at du kjenner alle i bygda gjør jo det at du tenker deg om to ganger før du forteller noen om det. For det blir folkesnakk, folk tar parti, og du kan ikke gjemme deg etterpå. Har du først åpnet kjeften og sagt en ting, så er det offentlig og du får ikke pause tror jeg. Så enten må du være der og ri av stormen, eller så må du flytte. Og hva vil da bli den største byrden å bære? Er det å ti stille og pleie seg selv, eller er det å gå ut med det og ta det som måtte komme?

– Hvis du går ut med en sak, så må du forklare deg hos politiet, kanskje også i en rettsak. Men i ei lita bygd der alle kjenner alle, så kan du risikere også å bli stoppet på butikken og bli konfrontert med saken din der. Og hvem har lyst til å betale for to liter melk og bli spurt «stemmer det at du ble voldtatt?». Dette gjør at du aldri får pause fra det og kanskje blir du ikke spurt om det, men du føler på den risikoen av at alle ser deg, alle kjenner deg.

– Gjerningspersonen er en kjenning

Hvor vidt det er større grad av taushet om seksuelle overgrep i bygda kontra byen, har ikke forskeren noen undersøkelser å vise til.

Men hun kan fortelle dette om gjerningspersonene.

– Det vi vet om gjerningspersonen ut fra de studiene som er gjort i Norge er at en seksuell overgriper ofte er en mannlig utfører. Og vedkommende er ofte en i nær relasjon til offeret. Det vil si at det kan være en nabo, det kan være venner, bekjente, familie, altså noen som befinner seg i nær omkrets til offeret, forteller Astrid Eriksen.

Dette i kontrast til det som oftest høres når det er snakk om overgrep og voldtekt.

– Ved overfallsvoldtekter er det som oftest en ukjent person. Når det gjelder vold og overgrep i nære relasjoner så er det ofte bekjente, det er noen som offeret kjenner og er i nær omgangskrets med.

Hvor vidt omfanget av seksuelle overgrep er tilsvarende i samiske miljø er temaet som Astrid Eriksen nå skal undersøke.

Hennes studie vil være den første studien som skal undersøke omfanget av seksuelle overgrep i samiske miljø kontra ikke-samiske miljø som hun nylig har begynt på.

– Når det gjelder seksuelle overgrep i samiske miljø kontra ikke-samiske miljø så vet vi veldig lite om dette, egentlig ingen ting. Og det er dette som den studien som jeg holder på med nå skal se på. Da skal vi undersøke vold og overgrep både fysisk, psykisk og seksuelle overgrep blant samer og blant ikke-samer, forteller Eriksen.

Hva kan du si om dette så langt?

– Vi er foreløpig kommet altfor tidlig i analyseprosessen til å si noe om det enda. Men den første artikkelen som vil bli publisert vil omhandle vold og overgrep, forteller Eriksen.

• Les også: I snitt anmeldes sexovergrep mot fem barn hver dag
• Leg også: – Fagfolk kan for lite om seksuelle overgrep