Hopp til innhold

Vil ha egen samisk region

Sametingsrepresentant og tidligere statssekretær for samiske saker, Raimo Valle, synes det er på tide med en egen samisk region. Han fremmet forslaget sitt under Sametingets plenum denne uka.

Raimo Valle

Sametingsrepresentant Raimo Valle (Ap) ser en fremtid med egen samisk region.

Foto: Johnny Syversen/FAD

– Sametinget har vært i virksomhet i 24 år. Tiden er inne for å tenke minst like langt fremover i tid, derfor fremmet jeg forslaget om samisk region, sier Valle som er representant for Arbeiderpartiet.

Han sier at det handler om hvordan samefolket skal overleve som folk, med eget språk, egen kultur og egne verdier som videreføres og utvikles generasjon etter generasjon.

Har behov for geografiske områder

– Samene trenger noen områder der samisk språk og kultur står i en særlig sterk stilling. Vi trenger noen geografiske områder der samisk språk og kultur uten videre tas hensyn til. Slike områder må andre administrative og geografiske inndelinger tilpasse seg, sier Valle.

Videre sier han at alternativet er at samene overalt må tilpasse seg inndelinger med basis i storsamfunnets behov, sektor for sektor, da samenes interesser bare blir bisetninger.

– Sametinget trenger å tenke geografi

Den tidligere statssekretæren tror at Sametinget også for sine egne ordninger trenger å tenke geografi, og sier videre at dersom man tar bort geografi, så har man bare sektor og individ igjen.

Han minner på at Sametingets plenum allerede har fattet vedak om å starte opp arbeidet med samisk region.

Han skriver i forslaget sitt at selv om noen skulle påstå at de har eierskap til sameregiontanken, så tror han de bare kan lykkes ved å gjøre dette til et samisk fellesprosjekt.

På tvers av landegrensene

– Vi må ta utgangspunkt i dagens situasjon og i fremtidens behov. Vi må tenke på tvers av riksgrensene. Både i nord og lenger sør, mener Valle.

– Samene kan ikke vente at andre vil gjøre denne jobben for oss, og vi må ikke vente på avklaring av andre prosesser før vi går i gang. Vi må sjøl skape byggesteinene for vår egen framtid, sier sametingspolitikeren.

Han mener en rekke prosesser aktualiserer forslaget om å se nærmere på den geografiske dimensjon i samepolitikken, som:

• Debatten om kommunestruktur
• Debatten om organisering av helsevesenet
• Ny programperiode for Interreg Sápmi
• Arbeidet med Nordisk samekonvensjon
• EUs arbeid med politikk for nordområdene
• Mulighetene for interkommunalt samarbeid med samisk utgangspunkt

– Vi har lagt noen føringer. Det blir opp til Sametingsrådet å følge dette opp, sier Raimo Valle.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad