Hopp til innhold

Vil ha eget alter i Nidarosdomen til samisk 100-årsfeiring

– Et varig samisk altermøbel skal være på plass i Nidarosdomen i 2017.

Interiør Nidarosdomen

NYTT MØBEL: Et samisk alter i nasjonalhelligdommen planlegges av religiøse og ikke-religiøse samer i Midt-Norge.

Foto: Anne Heidi Røstad / NRK

Det er målet til medlemmer av en kommunalt oppnevnt arbeidsgruppe og presten i den samiske menigheten som sorterer under Nidaros bispedømme.

6. februar 1817 ble det første samiske landsmøtet avholdt i Metodistkirken i Trondheim.

100 år

– Vi i den kommunalt oppnevnte arbeidsgruppen for flere samiske arenaer i Trondheim jobber for at et permanent samisk alter i Nidarosdomen skal være på plass ved 100-årsmarkeringen i 2017, sier Per Kåre Grønvoll, styremedlem i Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening og medlem av arbeidsgruppen for prosjektet «Samiske rom».

«Samiske rom» skal etablere samiske arenaer og starte forberedelsene til den samiske 100-årsmarkeringen.

Nasjonalsymbol

– Vi har diskutert Nidarosdomen som nasjonalsymbol og mangelen på samisk innhold. Vi går inn for at det samiske skal være representert i nasjonalhelligdommen om fem år, sier Grønvoll.

Bilde

6. FEBRUAR 1907: For første gang samles samer fra forskjellige land. Dagen er i dag bakgrunnen for feiring av samenes nasjonaldag.

Han medgir at forslaget kan oppfattes som kontroversielt, men mener at det samiske bør få en framtredende plassering i Nidarosdomen.

– Nidarosdomen er en en kirke som blir besøkt av utrolig mange hvert år, og et samisk alter vil være en måte å synliggjøre det samiske i Norge på. En bortgjemt plassering av alteret i kirken vil være feil. Alteret bør inngå i domens program, sier Grønvoll.

To folk

– Vi er opptatt av hva som ligger i begrepet vår felles nasjonalarv. Det som blir viktig er å få plassert dette med to folk i et land - samer og nordmenn.

– Og to folk i en kirke?

– Selvfølgelig.

Bierna Bientie

SØRSAMISK: Prest Bierna Bientie ser for seg også andre samiske innslag i domen fram mot 2017.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også prest Bierna Biente i Samisk menighet som sorterer under Nidaros bispedømmme ser for seg at eget samisk altermøbel er på plass i Nidarosdomen til jubileet.

– Det har vi også som et mål, sier Bientie.

Samisk uttrykk

Samisk menighetsråd, som Bientie er sekretær for, har nedsatt en gruppe for å arbeide med saken. Gruppen er ennå ikke klare for å legge fram et konkret forslag om samisk utforming og plassering.

– Samisk menighetsråd ser også litt bredere enn kun et alter, men ønsker å finne et samisk uttrykk til Nidarosdomen, sier presten.

Den samiske kunstneren Oddmund Kristiansen har utført glassmalerier i tverrskipene, men en plassering i nærheten av disse mener presten vil være for avsidesliggende.

Bilde

BORTGJEMT: Den samiske kunstneren Oddmund Kristiansen fra Balsfjord i Troms har blant annet utført glassmalerier i Mariakapellet, i nordre tverrskip, og i Olavskapellet, i søndre tverrskip (1950-1985),

Foto: Nidarosdomen

Biskop Tor Singsaas har tidligere sagt til NRK at det sørsamiske skal få et uttrykk i Nidarosdomen.

– Det vi har sett så langt er at vi må jobbe langs to linjer. Det ene er at vi får et alter eller en større installasjon, som er avhengig av en lang godkjennelsesprosess og som er mer kostbart å få til, sier Bierna Bientie.

Kommer på plass

Presten sier menigheten også ønsker at Nidarosdomen får et samisk uttrykk før 2017.

– Eksempelvis gjennom tekstiler med tydelig samisk preg ved spesielle anledninger, når det er naturlig, som på 6. februar, søndager i nærheten, eller spesielle gudsjenester som skal synliggjør det samiske spesielt, sier Bierna Bientie.

– Det samiske alteret i Nidarosdomen kan bli en lang prosess å få til - men vi ser for oss at det er på plass til markeringen, sier presten.

Leder av menighetsrådet i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, Sissel Mørreaunet, sier hun ikke vil uttale seg hva hun mener om et nytt alter før saken er behandlet.

– Men jeg vil gjerne få fram at jeg synes det er viktig å være i dialog, sier Mørreaunet.

Korte nyheter

  • Juolldan 200 000 ruvnno giellaarenaide

    Sámediggeráđđi lea juolldan 200 000 ruvnno Plassje suohkan giellaarenaide «Skuvlen mænngan» ja «gïeletjïehpije».

    Skuvlen mænngan lea giellamovttiidahttinprošeakta mii lea heivehuvvon ohppiide vuosttaš gitta njealját ceahkkái ja mii galgá veahkkin nannet ja lasihit lullisámegiela geavaheami árgabeaigiellan skuvlaasttoáiggefálaldagas (AÁF) giellaoahppanmodealla giellatjiehpije bokte. Giellatjiehppi lea giellasimulatuvra mii lahkalagaid bargá mánáiguin, iešguđetlágan fáttáiguin ja doaimmaiguin sámegillii.

    Plassje suohkan lea skuvlajagi 2020/2021 rájes gitta otnážii ovddidan ja čađahan prošeavtta Skuvlen mænngan, ja Plassje suohkan oaidná dárbbu joatkit ja buoridit fálaldaga.

    – Lea dehálaš ahte gávdnojit giellaarenat mánáide ja nuoraide, maiddái olggobealde dábálaš skuvlaáiggi. Lea illudahtti sáhttit doarjut dákkár giellaarena, dadjá sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

    Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Árvu/Sametinget
  • Lágidit giellaseminára

    Juovlamánu 12. beaivvi gitta juovlamánu 13. rádjai lágida Sámediggi lulli- ja julevsámi giellaseminára Troanddimis. Ulbmil lea digaštallat doaibmabijuid mat nannejit lulli- ja julevsámegiela sihke mánáidgárddis, skuvllas, joatkkaskuvllas, alit oahpus, astoáiggedoaimmaid bokte ja doaimmaid bokte sámi giellaguovddážiin, dan dieđiha Sámediggi.

  • Eksamen annulleres på Universitetet i Tromsø

    UiT har valgt å annullere hjemmeeksamen for tredjeårsstudentene ved juridisk fakultet. Årsaken er at den er svært lik en gammel eksamen.

    Eksamensoppgaven ble utlevert mandag og skulle opprinnelig vært innlevert på onsdag, skriver iTromsø.

    Nå har universitetet valgt å annullere eksamen siden den er svært lik eksamen fra 2015, skriver avisen.

    Signe Veierud Busch, prodekan for utdanning, skriver i en uttalelse fra fakultetet at de har valgt å annullere eksamen ettersom de tror at studenter som har kunnet benytte sensorveiledningen fra 2015, kan ha fått en urettferdig fordel.

    – Vi ser at dette er veldig uheldig for studentene våre og beklager på det sterkeste. Det er svært viktig for oss at studentene prøves under like forhold, og at prøvingen er reell. Det er ikke tilfelle slik eksamen ble delt ut i dag, dessverre, skriver Bush i uttalelsen.

    (NTB)

    UiT - Norges arktiske universitet
    Foto: Hans Ludvig Andreassen