Hopp til innhold

– Norske barn er minoritet i nord

Alle barn bør ha rett til samisk barnehageplass, sier visepresident Laila Susanne Vars i Sametinget.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars vil at samisk barnehageplass skal være en lovfestet rett for alle barn.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– I store deler av nordområdene er norske barn en minoritet og foreldrene ønsker at de skal lære samisk språk og kultur på lik linje med samiske barn. Det må de ha rett til, sier visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Nå jobber hun med en barnehagemelding som skal legges fram for Sametinget ved årsskiftet. Deretter går turen til Kunnskapsdepartementet (KD).

– Det er for tidlig å si noe om hvilken vei dette går, men temaet er ikke fremmed for Kunnskapsdepartementet, sier Vars til magasinet barnehage.no.

Naturlig krav

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har allerede vedtatt at samiske barn bør ha rett til samisk barnehageplass på lik linje med at norske barn har rett til norsk barnehageplass. For Sametinget er dette en naturlig utvikling som følge av loven om rett til plass i barnehage.

– Dette er det naturlige neste steget, sier Vars.

Flere samebarn i byene

Det finnes i dag 33 rene samiske barnehager og 28 barnehager som har et samisk tilbud. Barnehagene finnes fra Vadsø i nord til Oslo i sør, men 70 prosent av barnehagene ligger i Finnmark.

I fjor fikk 833 barn tilbud om plass i samisk barnehage, viser tall som nettmagasinet barnehage.no har innhentet. Ventelistene er likevel lange, og i Alta ble det nylig opprettet tre nye samiske avdelinger for å korte ned på listene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Barnehage

Alle norske barn fikk lovfestet rett til barnehageplass i 2009. Nå vil Sametinget ha lovfestet rett til samisk barnehageplass.

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Álttá Siida barnehage i Alta er den eneste samiske barnehagen i kommunen, foruten studentbarnehagen som har et samisk tilbud. Sist høst tok barnehagen inn rundt ti småbarn fra ventelisten. Den private barnehagen har per i dag 12 barn på venteliste, noe som tilsvarer en hel avdeling.

– Vi utvider gjerne, men kun om kommunen garanterer tilskudd ifølge den nye finansieringsordningen. Vi har søkere nok, sier pedagogisk leder og fungerende styrer Berit Inger Hætta ved Álttá Siida barnehage.

Sametinget vet at flere og flere samer flytter til de store byene.

– Søkemassen har økt jevnt og trutt de siste årene. Spesielt i Alta, Tromsø og Oslo. Unge samer ønsker både å bo i byen og ha barnet sitt i samisk barnehage.

Barnehagemeldingen skal nå legges frem for Sametingets plenum, og i løpet av året skal Sametinget møtes med Foreldreutvalget for barnehager (FUB).

Støtter forslaget

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund er fornøyd med at sametingsrådet legger frem en sak om samiske barnehager til plenum. Hun og NSR stiller seg bak forslaget om lovfestet rett.

– Jeg vil framheve at det er svært positivt at Sametinget nå skal diskutere barnehagesituasjonen, og jeg ser fram til dette politiske arbeidet, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK