Hopp til innhold

Håper på Monsen-effekt

På Sametinget fryder man seg over at TV-kjendis Lars Monsen snakker så åpent om sin samiske bakgrunn.

Lars Monsen

Lars Monsen i kjent positur.

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars er glad for Lars Monsens åpenhet om sin samiske identitet.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det finnes organisasjoner og politiske partier som bevisst forsøker å motarbeide det samiske, og da er det spesielt gledelig at enkeltpersoner ikke bryr seg om slikt og som åpent sier ifra om at det samiske ikke er noe å skamme seg over, sier Sametingets visepresident Laila Susanne Vars.

Hun sier at Lars Monsens åpenhet kan være med på å legge en demper på den sterke samemotstanden som den samiske befolkningen har fått oppleve den siste tiden, med tilgrising av samiske skilt og motstand mot å innlemmes i samisk språkforvaltningsområde . Samtidig er det et håp om at hans åpenhet kan gjøre det lettere for andre samer å anerkjenne sin egen bakgrunn.

Står fram som same – igjen

Både papirutgaven av avisa Nordlys og VG Nett har i dag slått opp at villmarkskjendis Lars Monsen nå har stått frem som same. Også NRK har omtalt saken. Monsen som er kjent fra sine ekstreme ekspedisjoner til Canada og Nordkalotten, var sist lørdag gjest i TV-programmet "Litt av et liv" på NRK1.

Der fortalte han om det sterke drivet i ham som gjør at han må leve på den måten han har valgt, og sa i den forbindelse at han må ha vært enten inuitt, indianer eller same i et tidligere liv.

– Jeg er jo same, så jeg har meldt meg inn i samemanntallet. Jeg har nok en veldig sterk tilknytning til det nordlige, til urbefolkningen i nord, sa Monsen.

Men TV-kjendisen "sto frem" som same allerede i 2007 etter at han hadde fått samlet informasjon om sine samiske aner i Kåfjord i Nord-Troms. Allerede som barn skjønte Lars Monsen at man ikke skulle snakke høyt om sin samiske bakgrunn og husker at hans mor ikke våget å snakke om sin samiske slekt.

– Når jeg nå åpent snakker om min samiske bakgrunn, håper jeg at det kan være ålreit for andre samer, sa Lars Monsen til NRK Sápmi da.

Meldte seg inn i «samemanntallet»

Lars Monsen

Lars Monsen sier at det er mye godt i den samiske kulturen. – Det er lett for meg å være stolt av det, sier han til NRK.

Foto: NRK

Allerede da meldte Lars Monsen seg inn i samemanntallet – eller Sametingets valgmanntall. Valgmanntallet er et register over velgere som har rett til å stemme ved valg til Sametinget, og den som står i valgmanntallet må oppfylle bestemte krav som for eksempel at man oppfatter seg selv som same.

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars er glad for at flere ønsker å stå i Sametingets valgmanntall.

– Det er positivt at flere vil være med på å forme og påvirke vår fremtid, og ha innvirkning på samiske saker. For oss er det bra at valgmanntallet øker for det gir også Sametinget større legitimitet.

Monsen i rekrutteringskampanje?

Sametinget setter denne våren igang med en rekrutteringskampanje for å få flere til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Tidligere har man brukt profilerte samer i kampanjen, og Vars ser ikke bort ifra at de nå også kan bruke Lars Monsens ansikt i kampanjen dersom det skulle hjelpe på at flere melder seg inn.

– Ja, hvem vet? Det kan jo hende det, sier hun lattermildt.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK