Hopp til innhold

– Kultursnakk ødelegger

Reindrifta kunne tredoblet verdiskapningen med mer fokus på business. I dag ødelegger kulturdebatten for økonomisk utvikling, mener Innovasjon Norge-topp.

Direktør Stein Mathisen i samtale med Ellen Kristine Buljo Sara

Direktør Stein Mathisen i samtale med Ellen Kristine Buljo Sara på torget i Alta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Næringen betyr mer for den totale verdiskapningen i Finnmark enn det mange tror, sier direktør Stein Mathisen i Innovasjon Norge Finnmark (IN Finnmark).

HØR: Direktør Stein Mathisen i IN Finnmark

Nå arbeider IN Finnmark for at reindrifta skal bli en enda større og bedre næringsaktør. Næringen blir ofte definert som den viktigste samiske kulturbærer, men direktøren synes et annet fokus er viktigere.

– De forretningsmessige mulighetene må opp i diskusjonen. Det må bli en mer profesjonell debatt om at reindrifta er en næring og ikke bare en kulturbærer, sier Mathisen til NRK Sámi Radio.

– Bidrar med "lys i husan"

Tall som Innovasjon Norge presenterer i en helt ny rapport, viser at reindrifta sysselsetter flere enn landbruket, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen i fylket.

I 2007 sysselsatte reindrifta 743 personer, landbruk 521, fiskeindustri 694, oppdrett 213 og landbruksindustri 323 (her er også personer som arbeider i reinslakteriene med). Bare fiskeri sysselsatte flere personer: 1.138.

I produksjonsverdi er reindrifta større enn meieri, storfeproduksjon og saueproduksjon.

IN Finnmark-direktør Stein Mathisen

Direktør Stein Mathisen i Innovasjon Norge-Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Reindrifta er en viktig distriktsnæring i fylket. Vi sier at dette er en samfunnsaktør som bidrar med "lys i husan" i fylket. Dersom politikken skal være å bosette folk i distriktene, så er denne næringen med på å bidra til dette, sier direktør Stein Mathisen.

– Kulturdebatten ødelegger

Innovasjon Norge ønsker å bidra til økt verdiskapning i reindrifta.

– Kulturdebatten ødelegger for det fantastiske verdiskapningspotensialet næringen har i dag og vil ha fremover, sier Mathisen.

Ifølge IN Finnmark-direktøren er den totale brutto verdiskapningen i reindrifta omlag 140 millioner kr i året. Dette er større enn landbruket, men omlag 20 prosent av verdiskapningen i fiskeriene.

– Finnmark har en monopolsituasjon på reinkjøtt landet sett under ett. Dette må utnyttes bedre. Jeg mener dagens brutto verdiskapning på 140 millioner kr kan tredobles hvis man jobber jevnt med forretningsutviklingen i næringen istedenfor kulturutviklingen.

Klarer seg bedre med halverte flokker

Mathisen mener næringen selv må begynne å diskutere hvordan man kan starte oppdrett av kjøtt.

– Nå er det mye snakk om reintall og slaktevekt, og altfor lite fokus på riktig reintall i forhold til det økonomiske potensialet. I dag snakkes det også mye om beitearealer og hvor mange mennesker det er i næringen. Jeg mener det er viktig å slippe til unge folk med nye tanker. Vi finner i dag eksempler på siidaer som har halvert reinflokken, men som øker omsetningen og verdiskapningen, sier han.

Stein Mathisen mener det må etableres bedre ordninger for generasjonsskifter i næringen.

Stekt reinsdyrfilet av kalv, bringebær hollandaise og olivenstekte poteter

Verdiskapningen på 140 millioner kr kunne vært tredoblet, mener Innovasjon Norge-direktør.

Foto: Audun Iversen

Direktøren tror det er mulig å få reindriftsnæringen med på en mer forretningsmessig tenkning.

– Jeg jobber tett med en del siidaer allerede. Men først og fremst gjelder det å få med de som har lyst til å få til noe. Mange plasser er det motvilje fordi det er veldig bundet til tradisjoner. Ofte blir jeg oppfattet som en dáža (ikke-same, red.anm.), og som ikke forstår noe. Det må jeg tåle, men likevel vil jeg ikke la være å prøve i alle fall.

Kjøper for 70 millioner kr

Innovasjon Norge-direktøren i landets nordligste fylke, understreker at han ikke underslår at reindrifta er en viktig samisk kulturbærer. Mathisen tror mer kunnskap vil føre til mer fokus på det forretningsmessige.

I rapporten som legges fram i neste uke for styret i IN Finnmark, kommer det også fram at reindriftsnæringen kjøper varer og tjenester for 70 millioner kr årlig i fylket.

– Det som er spesielt med denne næringen, er at den er en av få som foretar mesteparten av innkjøpene i fylket. Dessuten har man hele verdikjeden i fylket; dyr, slakt, produktet og market, og hele næringen skatter også til fylket. Det er få andre næringer som gjør det, forteller Stein Mathisen.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK