Hopp til innhold

– Kultursnakk ødelegger

Reindrifta kunne tredoblet verdiskapningen med mer fokus på business. I dag ødelegger kulturdebatten for økonomisk utvikling, mener Innovasjon Norge-topp.

Direktør Stein Mathisen i samtale med Ellen Kristine Buljo Sara

Direktør Stein Mathisen i samtale med Ellen Kristine Buljo Sara på torget i Alta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Næringen betyr mer for den totale verdiskapningen i Finnmark enn det mange tror, sier direktør Stein Mathisen i Innovasjon Norge Finnmark (IN Finnmark).

HØR: Direktør Stein Mathisen i IN Finnmark

Nå arbeider IN Finnmark for at reindrifta skal bli en enda større og bedre næringsaktør. Næringen blir ofte definert som den viktigste samiske kulturbærer, men direktøren synes et annet fokus er viktigere.

– De forretningsmessige mulighetene må opp i diskusjonen. Det må bli en mer profesjonell debatt om at reindrifta er en næring og ikke bare en kulturbærer, sier Mathisen til NRK Sámi Radio.

– Bidrar med "lys i husan"

Tall som Innovasjon Norge presenterer i en helt ny rapport, viser at reindrifta sysselsetter flere enn landbruket, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen i fylket.

I 2007 sysselsatte reindrifta 743 personer, landbruk 521, fiskeindustri 694, oppdrett 213 og landbruksindustri 323 (her er også personer som arbeider i reinslakteriene med). Bare fiskeri sysselsatte flere personer: 1.138.

I produksjonsverdi er reindrifta større enn meieri, storfeproduksjon og saueproduksjon.

IN Finnmark-direktør Stein Mathisen

Direktør Stein Mathisen i Innovasjon Norge-Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Reindrifta er en viktig distriktsnæring i fylket. Vi sier at dette er en samfunnsaktør som bidrar med "lys i husan" i fylket. Dersom politikken skal være å bosette folk i distriktene, så er denne næringen med på å bidra til dette, sier direktør Stein Mathisen.

– Kulturdebatten ødelegger

Innovasjon Norge ønsker å bidra til økt verdiskapning i reindrifta.

– Kulturdebatten ødelegger for det fantastiske verdiskapningspotensialet næringen har i dag og vil ha fremover, sier Mathisen.

Ifølge IN Finnmark-direktøren er den totale brutto verdiskapningen i reindrifta omlag 140 millioner kr i året. Dette er større enn landbruket, men omlag 20 prosent av verdiskapningen i fiskeriene.

– Finnmark har en monopolsituasjon på reinkjøtt landet sett under ett. Dette må utnyttes bedre. Jeg mener dagens brutto verdiskapning på 140 millioner kr kan tredobles hvis man jobber jevnt med forretningsutviklingen i næringen istedenfor kulturutviklingen.

Klarer seg bedre med halverte flokker

Mathisen mener næringen selv må begynne å diskutere hvordan man kan starte oppdrett av kjøtt.

– Nå er det mye snakk om reintall og slaktevekt, og altfor lite fokus på riktig reintall i forhold til det økonomiske potensialet. I dag snakkes det også mye om beitearealer og hvor mange mennesker det er i næringen. Jeg mener det er viktig å slippe til unge folk med nye tanker. Vi finner i dag eksempler på siidaer som har halvert reinflokken, men som øker omsetningen og verdiskapningen, sier han.

Stein Mathisen mener det må etableres bedre ordninger for generasjonsskifter i næringen.

Stekt reinsdyrfilet av kalv, bringebær hollandaise og olivenstekte poteter

Verdiskapningen på 140 millioner kr kunne vært tredoblet, mener Innovasjon Norge-direktør.

Foto: Audun Iversen

Direktøren tror det er mulig å få reindriftsnæringen med på en mer forretningsmessig tenkning.

– Jeg jobber tett med en del siidaer allerede. Men først og fremst gjelder det å få med de som har lyst til å få til noe. Mange plasser er det motvilje fordi det er veldig bundet til tradisjoner. Ofte blir jeg oppfattet som en dáža (ikke-same, red.anm.), og som ikke forstår noe. Det må jeg tåle, men likevel vil jeg ikke la være å prøve i alle fall.

Kjøper for 70 millioner kr

Innovasjon Norge-direktøren i landets nordligste fylke, understreker at han ikke underslår at reindrifta er en viktig samisk kulturbærer. Mathisen tror mer kunnskap vil føre til mer fokus på det forretningsmessige.

I rapporten som legges fram i neste uke for styret i IN Finnmark, kommer det også fram at reindriftsnæringen kjøper varer og tjenester for 70 millioner kr årlig i fylket.

– Det som er spesielt med denne næringen, er at den er en av få som foretar mesteparten av innkjøpene i fylket. Dessuten har man hele verdikjeden i fylket; dyr, slakt, produktet og market, og hele næringen skatter også til fylket. Det er få andre næringer som gjør det, forteller Stein Mathisen.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.