Hopp til innhold

– Kultursnakk ødelegger

Reindrifta kunne tredoblet verdiskapningen med mer fokus på business. I dag ødelegger kulturdebatten for økonomisk utvikling, mener Innovasjon Norge-topp.

Direktør Stein Mathisen i samtale med Ellen Kristine Buljo Sara

Direktør Stein Mathisen i samtale med Ellen Kristine Buljo Sara på torget i Alta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Næringen betyr mer for den totale verdiskapningen i Finnmark enn det mange tror, sier direktør Stein Mathisen i Innovasjon Norge Finnmark (IN Finnmark).

HØR: Direktør Stein Mathisen i IN Finnmark

Nå arbeider IN Finnmark for at reindrifta skal bli en enda større og bedre næringsaktør. Næringen blir ofte definert som den viktigste samiske kulturbærer, men direktøren synes et annet fokus er viktigere.

– De forretningsmessige mulighetene må opp i diskusjonen. Det må bli en mer profesjonell debatt om at reindrifta er en næring og ikke bare en kulturbærer, sier Mathisen til NRK Sámi Radio.

– Bidrar med "lys i husan"

Tall som Innovasjon Norge presenterer i en helt ny rapport, viser at reindrifta sysselsetter flere enn landbruket, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen i fylket.

I 2007 sysselsatte reindrifta 743 personer, landbruk 521, fiskeindustri 694, oppdrett 213 og landbruksindustri 323 (her er også personer som arbeider i reinslakteriene med). Bare fiskeri sysselsatte flere personer: 1.138.

I produksjonsverdi er reindrifta større enn meieri, storfeproduksjon og saueproduksjon.

IN Finnmark-direktør Stein Mathisen

Direktør Stein Mathisen i Innovasjon Norge-Finnmark.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Reindrifta er en viktig distriktsnæring i fylket. Vi sier at dette er en samfunnsaktør som bidrar med "lys i husan" i fylket. Dersom politikken skal være å bosette folk i distriktene, så er denne næringen med på å bidra til dette, sier direktør Stein Mathisen.

– Kulturdebatten ødelegger

Innovasjon Norge ønsker å bidra til økt verdiskapning i reindrifta.

– Kulturdebatten ødelegger for det fantastiske verdiskapningspotensialet næringen har i dag og vil ha fremover, sier Mathisen.

Ifølge IN Finnmark-direktøren er den totale brutto verdiskapningen i reindrifta omlag 140 millioner kr i året. Dette er større enn landbruket, men omlag 20 prosent av verdiskapningen i fiskeriene.

– Finnmark har en monopolsituasjon på reinkjøtt landet sett under ett. Dette må utnyttes bedre. Jeg mener dagens brutto verdiskapning på 140 millioner kr kan tredobles hvis man jobber jevnt med forretningsutviklingen i næringen istedenfor kulturutviklingen.

Klarer seg bedre med halverte flokker

Mathisen mener næringen selv må begynne å diskutere hvordan man kan starte oppdrett av kjøtt.

– Nå er det mye snakk om reintall og slaktevekt, og altfor lite fokus på riktig reintall i forhold til det økonomiske potensialet. I dag snakkes det også mye om beitearealer og hvor mange mennesker det er i næringen. Jeg mener det er viktig å slippe til unge folk med nye tanker. Vi finner i dag eksempler på siidaer som har halvert reinflokken, men som øker omsetningen og verdiskapningen, sier han.

Stein Mathisen mener det må etableres bedre ordninger for generasjonsskifter i næringen.

Stekt reinsdyrfilet av kalv, bringebær hollandaise og olivenstekte poteter

Verdiskapningen på 140 millioner kr kunne vært tredoblet, mener Innovasjon Norge-direktør.

Foto: Audun Iversen

Direktøren tror det er mulig å få reindriftsnæringen med på en mer forretningsmessig tenkning.

– Jeg jobber tett med en del siidaer allerede. Men først og fremst gjelder det å få med de som har lyst til å få til noe. Mange plasser er det motvilje fordi det er veldig bundet til tradisjoner. Ofte blir jeg oppfattet som en dáža (ikke-same, red.anm.), og som ikke forstår noe. Det må jeg tåle, men likevel vil jeg ikke la være å prøve i alle fall.

Kjøper for 70 millioner kr

Innovasjon Norge-direktøren i landets nordligste fylke, understreker at han ikke underslår at reindrifta er en viktig samisk kulturbærer. Mathisen tror mer kunnskap vil føre til mer fokus på det forretningsmessige.

I rapporten som legges fram i neste uke for styret i IN Finnmark, kommer det også fram at reindriftsnæringen kjøper varer og tjenester for 70 millioner kr årlig i fylket.

– Det som er spesielt med denne næringen, er at den er en av få som foretar mesteparten av innkjøpene i fylket. Dessuten har man hele verdikjeden i fylket; dyr, slakt, produktet og market, og hele næringen skatter også til fylket. Det er få andre næringer som gjør det, forteller Stein Mathisen.

Korte nyheter

  • Fosen-demonstrasjon i Tromsø

    Lørdag møtte 50-60 mennesker opp til Fosen-demonstrasjon i Tromsø.

    Nestleder i Romssa Sámi Searvi-NSR, Helene Ajuna Olsensier det er viktig å stille opp på demonstrasjon også i nord.

    – Først og fremst er det et menneskerettighetsbrudd som er konstatert i Høyesterett. Det er en tydelig videreføring av den kolonistiske politikken som har blitt videreført i hundrevis av år

    Hun sier at selv om hun selv er fra et sjøsamisk-område i Nord-Norge, så berøres også hun av det samene i Fosen-området står i.

    Olsen trekker frem at det i Sannhets- og forsoningskommisjonen står om da det ble bygget ut vannkraftverk i hennes hjemkommune.

    – Det som har skjedd der er skremmende likt det som skjer nå i Fosen. Derfor er det eneste rette er å fortsette å kjempe.

    Hun sier at eneste vinningen samene har fått ut av kampen om Fosen er fellesskapet Sapmi.

    – At det fortsatt er så sterkt. Det ser man når man samles her og i Oslo på 600 dager og fremdeles kjemper for dem.

    Helene Ajuna Olsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Fosen-aksjonistene vil gjøre klar ny aksjon om 100 dager

    – Vi gjør oss klare til ny aksjon om det går 100 dager til, skriver Fosen-aksjonistene i en pressemelding.

    De siste timene før 600-dagen har Fosen-aksjonistene blokkert og slått leir utenfor Statsministerens kontor. Nå har de samlet mange hundre mennesker foran Stortinget og går i demonstrasjonstog tilbake til SMK i en stille markering.

    Demonstrasjonstog for Fosen
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • Ii lohppit dáhtona goas ášši galgá leat čovdun

    Stáhtačálli Elisabeth Sæter (Bb) mieđiha ahte sii áinnas livččejit galgan leat guhkkelabbui boahtán, gávdnat čovdosa Fovsen-riidui. Muhto lohká ahte maŋimuš 100 beaivvis leat dehálaš áššit dáhpáhuvvan.

    Fosen-akšunisttat álggahedje miellačájeheami Šloahta olggobealde bearjadaga. Sii ledje čohkkán Stáhtaministara kantuvrra olggobeallai maŋŋel go ledje bivdán Jonas Gahr Støre váldit ovddasvástádusa Fovsen-áššis.

    Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtačálli Elisabeth Sæteris (BB) lea stuora áddejupmi dasa ahte Fovsen-boazosápmelaččain lea lossa dilli.

    – Mun háliidan erenoamážit váldit ovdan ahte mii leat ožžon čoahkkái soabahanbeavddi gaskal Fovsen boazosápmelaččaid ja bieggafápmokonsešonearaid - maid bealátkeahtes soabaheaddji jođiha. Jáhkán ahte dat lea leamašan dehálaš oažžut áššebeliid beavdái, lohká son.

    Sæter lohká maiddái ahte sii leat ovdánan ja proseassa lea bures boahtán johtui, muhto son ii áiggo bidjat dáhtona dasa ahte goas galget leat gávdnan čovdosa.

    – Dat gal lea riikasoabaheaddji Mats Rulanda duohken, lohká son.

    Statssekretær i Olje-og energidepartemenet Elisabeth Sæter
    Foto: Håkon Benjaminsen / NRK