Hopp til innhold

Vil ha kutt i elgtallet

Slaktevektene på elg har gått ned i Finnmark. Derfor må bestanden reduseres.

Elgjakten er i gang

Elgbestanden er for stor i mange finnmarkskommuner. Dette har ført til lavere slaktevekter.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Ulf Ballo (Ap) på kommunestyremøte

Ulf Ballo er leder i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Elgbestanden skal reduseres fra estimert 907 dyr i 2014 til 800 dyr ved utgangen av 2018. Dette skal skje ved økte årlige fellingskvoter og opprettelse av noen nye godt egnede jaktfelt. Hensikten med en moderat reduksjon av elgbestanden er å forbedre kvaliteten på dyrene, sier Ulf Ballo til NRK.

Ballo er leder i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget i Tana kommune. Tana er sammen med Karasjok de to største elgkommunene i Finnmark. I begge kommunene var jaktkvoten på 260 dyr i 2014. I hele fylket kunne 1137 elg skytes, og 749 av disse ble felt. Dette ga en fellingsprosent på 65,9.

Økt bestand - lavere slaktevekter

Den gjennomsnittlige slaktevekten for elgkalv i Tana var 54,2 kilo i år. Dette er nesten ti kilo lavere enn det snittvekta var i år 2000 for Finnmark.

– Til tross for sterkt fokus på økt avskyting har man ikke oppnådd økte slaktevekter, sier Ballo til NRK.

Et forskningsstudie fra 2010 dokumenterte en vedvarende reduksjon i slaktevekt gjennom de siste 20 årenes kraftige bestandsvekst. Vekttapet ble beregnet til 23,5% for kalv, 14,5% for ungdyr og 12 % for voksne.

Undersøkelsen som Stein-Even Fjellaksel ved Universitetet i Tromsø gjennomførte,
konkluderte med at den plutselige økningen i tetthet av elg i Finnmark og den beiteslitasje som har fulgt med, kan gi langvarig negative effekter for bestanden gjennom å begrense dyrenes utvikling i de første leveårene.

Bestanden viste samtidig en voldsom vekst.

Nye planer

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter elgjakta i Finnmark.

– Nye fire års bestandsplaner for elg i Finnmark vil nå utarbeides samarbeid med jegerforeninger og finnmarkskommunene. Jaktlagets tilbakemeldinger og elgobservasjoner i Finnmark er svært viktige som grunnlagsmateriale for å evaluere bestandsutviklingen. Samtidig er dette også grunnlag for at kommunene skal vurdere målene for neste planperiode, heter det i en pressemelding fra FeFo (ekstern lenke).

I planene fram mot 2019 har Tana kommune også foreslått tidligere jaktstart.

– Vi foreslår overfor FeFo en ukes tidligere jaktstart; det vil si fra 18. september, sier Ulf Ballo som er leder i utmarksutvalget.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK