Hopp til innhold

Vil ha helhetlig endring i reindriftsloven, og ikke bare i én paragraf

Sametingsrådet sier nei til forslaget til endringer i reindriftsloven, som blant annet ville gi fylkesmannen adgang til å sette et øvre reintall per reindriftsgruppe.

Sametingsrådet på Stortinget

Sametingsrådet sier nei til forslaget til endringer i reindriftsloven, som blant annet ville gi fylkesmannen adgang til å sette et øvre reintall per reindriftsgruppe.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Landbruks- og matdepartementet har hatt forslag om endring i reindriftslovens § 60 på høring. Høringsfristen er nylig gått ut.

Forslagene går ut på å gi Fylkesmannen hjemmel til, på nærmere angitte vilkår, å fastsette høyeste reintall per siidaandel. Der hvor fylkesmannen har fastsatt et slikt reintall, kan likevel to eller flere siidaandeler bli enige om en annen reintallsfordeling seg imellom.

Vil unngå ny reintallsøkning

Utarbeidelse av bruksregler og tilpasning av reintall er nå i hovedsak gjennomført. Det faktiske reintallet er i hovedsak nede på det nivået som er fastsatt i bruksreglene. Reintallsreduksjonen har skjedd gjennom forholdsmessig reduksjon. Når siidaandelene har fullført en forholdsmessig reduksjon, gjelder det ikke noe høyeste reintall for den enkelte siidaandel, men bare for siidaen samlet.

Landbruks- og matdepartementet skriver i sitt høringsbrev at det over tid har kommet signaler fra ulike hold, herunder næringen selv, som kan tyde på at en del reineiere øker, eller vil øke sitt reintall for å komme bedre ut ved en eventuell ny reintallsreduksjon, såkalt posisjonering.

På den bakgrunn mener Landbruks- og matdepartementet at det snarest må gjennomføres tiltak som forhindrer en ny uønsket utvikling. Landbruks- og matdepartementet ser nå behov for å gjennomføre en lovendring for å forhindre at siidaer etter gjennomført forholdsmessig reduksjon, på nytt øker reintallet.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka har ansvaret for reindriftssaker i sametingsrådet.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Avviser hasteendring

I sitt høringssvar på forslag til endringer i reindriftsloven , har sametingsrådet signalisert at de vil avvise lovendringsforslaget. Sametinget ønsker en helhetlig endring i reindriftsloven, inkludert § 60.

– Vi avviser denne hasteendringen fordi vi ikke kan se at den vil løse noen av reindriftas utfordringer. Vi behøver langsiktige løsninger og ber om at loven løftes og evalueres som helhet i en omfattende prosess, som legger folkeretten til grunn, uttaler sametingsråd Silje Karine Muotka.

– Et indre anliggende for reinbeitedistriktene

Muotka begrunner Sametingets avvisning prinsipielt med reindriftas rett til selvbestemmelse og medvirkning.

– Fordeling av reintall på siidaandelsnivå er i utgangspunktet et indre anliggende for reinbeitedistriktene, og jeg er redd for konsekvensene om myndighetene får hjemmel til å gå inn og detaljregulere. Det må først og fremst legges til rette for at distriktene får gode interne prosesser i prosessen med tilpasning av reintall, uttaler Muotka.

Sametingets plenum behandler første uke i mars en sak om fremtidige prosesser for fastsetting av reintall, der sametingsrådet blant annet foreslår at prosessen med reintallstilpasningen skal evalueres, samt at det bes om en helhetlig gjennomgang av loven.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK