Hopp til innhold

Vil ha foreldrehjelp mot mobbing

Drag skole er blant skolene med mest mobbing. Skolen jobber for å få bort mobbingen og nå vil ordføreren ha foreldrene med på laget.

Tor Asgeir Johansen

Tysfjord-ordfører Tor Asgeir Johansen oppfordrer foreldre til å følge med hva barna gjør.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Jeg er selv forelder og legger jo merke til hva barna sier og gjør. Jeg vil oppfordre foreldrene til å ha et enda større fokus på hva elevene og barna gjør både på skolen og i fritiden.

Det sier ordfører i Tysfjord kommune Tor Asgeir Johansen.

Drag skole i Tysfjord i Nordland er på 7. plass i Utdanningsdirektoratets undersøkelse over skoler med høy mobbeandel i årene 2010, 2011 og 2012. I undersøkelsen oppgir 26,5 % av elevene ved skolen at de har opplevd mobbing.

Tallene er grunnlagt på de årlige elevundersøkelsenes spørsmål om mobbing besvart av landets elever i sjuende og tiende klassetrinn. En del små skoler er unntatt offentligheten fordi de er så små at det er fare for å identifisere elever.

Foreldrene må være bevisste

Forelder Ivar Otto Knutsen sier at han er usikker på om det er slutt på mobbingen på Drag skole, men sier foreldrene må ta sin del av ansvaret for mobbingen på skolen

Ivar Otto Knutsen

- Vi må ta ansvar for våre egne barn, sier forelder Ivar Otto Knutsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Vi som er foreldre må også ta ansvar for våre egne barn, og prate med barna at de ikke skal mobbe andre. Det er ikke bare Drag skoles ansvar, vi foreldre må også ta ansvar.

Nå får han støtte fra ordføreren.

– Skolen tar mobbing opp i foreldremøter slik at foreldrene er informert om hva skolen gjør, og der skolen også sier til foreldrene at de må være våkne på hva barna gjør. Jeg er selv veldig opptatt av dette. Foreldrene må være bevisste på hva man lærer opp sine barn til, for vi ser jo ofte at atferden går i arv, sier Johansen.

Ser resultater

Ordføreren kjenner til mobbesituasjonen og sier kommunen har jobbet mye med dette.

– Vi gikk aktivt inn i både barnehage og skole der vi så at det var problemer og en del mobbing. Der kjørte vi i gang prosesser for å få elever og barn til å se galskapen i det som foregikk.

Johansen kan fortelle at kommunen har en rekke prosjekter som går på dette, at det er signert mobbemanifest og at kommunens lærere har vært på kurs for å lære seg å håndtere mobbing. Han mener jobben mot mobbing så langt har vært vellykket, og at situasjonen for noen år tilbake ikke er gjeldende idag.

– Vi er i gang med holdningsskapende arbeid i Tysfjord og jeg ser resultater av de tiltakene vi har kommet i gang med. Dette er et område jeg har hatt stort fokus på og det vil jeg fortsette å ha. Vi er nødt til å ha en kontinuerlig og en god prosess.

Drag skole i Tysfjord

Det kommer til å jobbes kontinuerlig mot mobbing ved Drag skole.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK