Hopp til innhold

Må jobbe heltid for å beholde unge innen samisk idrett

I helgen hadde Samisk idrettsforbunds ting samling i Hetta i Finland. Der diskuterte de blant annet hvor samisk idrett er på vei. Hør hele saken her.

Samisk idrettsforbund

Asllat Paltto, Berit Oline Jannok og Berit Rannveig Nilsen i Samisk idrettsforbund.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK Sápmi

– Jeg kan si så mye som at vi må jobbe heltid med idrett, for å kunne beholde unge innenfor idretten. Og vi må også jobbe for å få flere unge med i idretten. Vi ser at dagens unge og ungdom ikke er like aktive nå, som unge og ungdom før var. Så vi har en viktig jobb å beholde de ungene og ungdommen som driver med idrett, sier Leder i Samisk idrettsforbund Norge, Berit Rannveig Nilsen.

Samme situasjon i Sverige og Finland

I Sverige har de det likens, det forteller Berit Oline Jannok.

– Vi har det likens i Sverige, og det som fungerer bra i Sverige, er sommerlekene som vi arrangerer. I det arrangementet så deltar det veldig mange unge og ungdom og foreldre. Men i idretten er det mye opptil foreldrene, at foreldre er selv aktive og som ønsker at ungdommen skal drive med idrett, sier hun.

Leder i Finland, Asllat Paltto, sier at foreldre har mye å si om barna driver med idrett.

– Før har det vært at i de eldre klassene så har det vært veldig mange deltakere, men nå har det snudd. Nå er det flere deltakere i de yngre klassene. Og det er samme i Finland, at foreldrene har mye å si. Hvis man klarer å få en gruppe til å begynne med idrett, så kan den gruppen bli større. For da ser unge og ungdom at det er mange som driver med idrett. Så vi må klare å beholde dette miljøet. Jeg har startet en gruppe i Inari i Finland, og den gruppen har etter hvert blitt større. Og slik får vi flere andre unge med, og slik blir det flere unge som starter med idrett, sier Paltto.

Paltto forteller at sekretariatet har vært til stor hjelp.

– Vi ser at hvor mye sekretariatet i Samisk idrettsforbund i Norge vært til hjelp for oss i Finland. For det har fungert systematisk og den har vært stabil. Og når man har sekretariat i en fast stilling som jobber med forskjellige saker, så er det veldig nyttig, også i idretten, sier han.

Det er bare i Norge hvor dere har sekretariat, er det sånn at dere når mer i Norge enn i Sverige og Finland?

– Vår organisasjon er veldig stabil, og stabiliteten kommer av at vi har en sekretariat som fungerer. Og slik har vi mulighet til å skaffe penger som sikrer at vi rapporterer hva vi bruker pengene til. Og det er bra at vi som er i organisasjonen slipper å gjøre dette i fritiden. Sekretariatet er veldig viktig, slik at alt fungerer systematisk, sier leder i Norge, Berit Rannveig Nilsen.

I Sverige har de hatt en tung økonomisk situasjon.

– Vi har tenkt at vi skal jobbe mot å opprette et sekretariat, men vår økonomiske situasjon har vært tung. Det å søke og få penger har tatt veldig mye tid, sier Berit Oline Jannok.

Paltto sier den største utfordringen er å få forbundene samlet.

– Den største utfordringen er få samlet alle de fungerende samiske foreningene. Å få de foreningene til å være aktivt med i hele driften. Som for eksempel i de regionale forbundene som fungerer aktivt, at de fungerer i flere grener og ikke i bare en, sier han.

  • Hør hele saken (på samisk):
    Sami valastallama boahtteaigi

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK