Hopp til innhold

Vil ha fast støtte til språksenteret i Kautokeino

Kautokeino kommune har etablert et samisk språksenter, Giellagiisá, som ble åpnet i går. Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at sametingsrådet kommer til å foreslå at språksenteret får fast tilskudd over Sametingets budsjett.

Åpning av språksenteret Giellagiisá i Kautokeino

Leder av språksenteret Elle Rávdná Sara, sametingspresident Aili Keskitalo og ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Foto: Åse Pulk/NRK

I dag er det 13 samiske språksentre som mottar grunntilskudd over Sametingets budsjett. Språksenteret i Kautokeino, Giellagiisá, er ikke blant dem.

Behandles i desember

Sametingsrådet mener senteret bør få fast grunntilskudd i Sametingets framtidige budsjetter.

De har foreslått i neste års budsjett at språksenteret skal få tilskudd. Budsjettet blir behandlet i Sametingets plenum i desember og Aili Keskitalo håper at Sametinget støtter sametingsrådet.

– Nå har Kautokeino kommune jobbet i halvannet år med å etablere språksenteret. Sametinget krever jo at grunnarbeidet er gjort før vi kan bli med på etablering av nytt språksenter. Kautokeino kommune har gjort grunnarbeidet og nå i neste års budsjett foreslår sametingsrådet derfor fast grunntilskudd til språksenteret i Kautokeino, sier Keskitalo.

Hun synes det er viktig at man også i Kautokeino tar språkutviklingsarbeid alvorlig.

– Vi trenger språkrøkt og utvikling av språket. Selv om vi vet at språket står sterkt i Kautokeino, spesielt når man sammenligner med andre kommuner i andre språkområder, så vet vi at vi har utfordringer også her. Fremmede språk som norsk og engelsk påvirker særlig språket til barn og ungdom og derfor håper jeg at språksenteret jobber med språkrøkt slik at våre barn sikres en ordrikdom, sier Keskitalo.

Fornøyd ordfører

Det var i går at språksenteret Giellagiisá offisielt ble åpnet. Giellagiisá ble etablert i januar i fjor og formålet er å synliggjøre samisk språk og kultur. Man skal samle kommunens arbeid med språkutvikling i senteret, slik at det skal bli lettere både for befolkningen og kommunen å få hjelp i språk- og kulturspørsmål.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta er veldig fornøyd med budsjettlekkasjen fra sametingspresidenten.

– Det er bra, og det gir kommunen en forutsigbarhet til planlegging av det videre arbeidet. Jeg er veldig takknemlig og håper at Sametingets plenum vedtar dette, sier Hætta.

Store inntjeningsmuligheter

Med språksenteret vil man være en ressurs både lokalt ved at man driver med språkrøkt og nasjonalt ved at man tilbyr fjernundervisning.

– Vi arrangerer blant annet kurs for befolkningen i kommunen og tilbyr fjernundervisning. Vi kan tilby fjernundervisning i samisk egentlig til hele verden. I dag har vi over 20 elever fra forskjellige steder i Norge, men jeg tror at det er et stort potensiale for flere elever, sier Hætta.

Kommunen ser at man kan tjene godt ved å tilby fjernundervisning.

– Med årene er det muligheter for at det kan bli en fin inntektskilde for kommunen.

Språkrøkt

I Kautokeino står samisk språk sterkt, ca. 90 prosent av befolkningen snakker samisk og de fleste elevene har samisk som førstespråk. Likevel er det et behov for å styrke og videreutvikle språket, mener ordføreren. Det vil de gjøre blant annet ved å tilby kurs til ungdom.

– Vi trenger alltid språkrøkt, vi ser blant annet at ord fra andre språk sniker seg inn når vi snakker samisk. Men språk trenger også å videreutvikles, det kommer nye arbeidsoppgaver som man ikke alltid har samiske ord til og de må skapes. I tillegg er det mange samiske ord som holder på å gå i glemmeboken, blant annet fra tradisjonelle oppgaver som notfiske og fisking med garn under is. De ordene må brukes for at de ikke skal forsvinne fra språket, sier Hætta.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.