Hopp til innhold

– Farlig skolevei for barna

Byggeleder Torkjell Johnsen i Statens Vegvesen er skremt over skoleveien ved Badjenjárga i Karasjok. Nå lover han å få ned fartsgrensa.

Farlig skolevei i Badjenjárga i Karasjok

Hver skoledag står fire grunnskoleelever å venter på bussen i veikanten. Statens Vegvesen er enig i at det er uforsvarlig. På bildet småbarnsmor Margrethe Sakshaug og byggeleder Torkjell Johnsen i vegvesenet.

Foto: NRK

I Badjenjárga, noen kilometer unna tettstedet Karasjok, står det i dag fire skolebarn i veikanten å venter på bussen. Fra høsten av blir de åtte da fire nye førsteklassinger her begynner på barneskolen i Karasjok.

Den aktuelle veien kalles for fylkesvei, men er bare 4,5 meter bred. Veien er svingete, uten busslomme og uten lys, og fartsgrensa er på 80 km/t.

Det var på denne samme veien at tre barn omkom i en bussulykke for 12 år siden da bussen kjørte av veien. Da lovet kommunen å utbedre veien, men ingenting har blitt gjort.

Margrete Sakshaug

Margrethe Sakshaug er redd for sikkerheten til barna.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Foreldre har vært redde for denne strekningen i mange år og har blant annet bedt Statens Vegvesen om å bygge en busslomme og å redusere fartsgrensa.

Svaret de har fått er at det ikke er mulig fordi kravene ikke oppfylles.

– Det som vi er mest redd for er at plutselig en dag så er ungene uti veien og det kommer en bil over høyden der borte, og bunk, så har vi kanskje et barn mindre, sa mor Margrethe Sakshaug til NRK for et par uker siden.

Statens Vegvesen skremt

Torkjell Johnsen

Byggeleder Torkjell Johnsen i Statens Vegvesen lover å iverksette strakstiltak for å trygge skoleveien i Badjenjárga.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

I dag var byggeleder Torkjell Johnsen i Statens Vegvesen på plass ved veien der barna blir hentet av skolebussen. Mens han blir intervjuet av NRK, suser det biler forbi i svært høy hastighet.

– Jeg synes det er skremmende å se hvor fort bilene kjører forbi hvor ungene står hver dag, jeg innrømmer det. Vi ser jo fartsnivået på denne veien og med tanke hvordan veien er bygd, så er det rett og slett farlig for barna å stå her, sier han.

Nå lover Johnsen å iverksette tiltak så raskt som mulig. De vil begynne med å redusere fartsgrensen til 60 km/t på utsatte steder hvor barn ferdes.

– Det kan skje fort, så snart vi får saksbehandlet saken. Jeg vil ringe saksbehandleren med én gang. Det kan skje i løpet av en måned eller to. Dette tar vi på alvor, sier byggelederen.

– På barnas side

I forrige måned var Statens Vegvesen på befaring i dette området sammen med Finnmark fylkeskommune, som har ansvaret for veien.

Da ble ulike tiltak diskutert, som å redusere farten og å bygge en busslomme til skolebarna. Begge er gode og realiserbare tiltak som de nå jobber med. Johnsen sier at han nå er i ferd med å innhente tilbud på busslommebyggingen.

– Jeg tror fylkeskommunen er på barnas side i denne saken og jeg tror de vil prioritere å bruke penger på en busslomme, sier han.

Selve busslommen kan ta litt tid, men å få opp nye skilt med nye fartsgrenser er en smal sak, sier Torkjell Johnsen. Han håper at bilistene vil respektere dette.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Margrethe Sakshaug og Torkjell Johnsen

Mor Margrethe Sakshaug og Torkjell Johnsen er enige om at noe bør gjøres med denne veien.

Foto: NRK

Vil se resultater

Småbarnsmor Margrethe Sakshaug har vært en av pådriverne for å få utbedret skoleveien til barna i Badjenjárga.

– Det høres veldig bra ut, så lenge det blir fulgt opp og ikke bare fine ord. Jeg er likevel veldig glad for at det er noen som tar oss på alvor og sier at de skal gjøre noe med dette, sier hun.

Finnmark fylkeskommune lovet overfor NRK Sápmi for noen uker siden å prioritere skoleveien i Karasjok. Se reportasjen fra da.

Video Farlig skolevei

Farlig skolevei

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.