Hopp til innhold

Abbott vil ha urfolk med i Australias grunnlov

Australias statsminister vil at rettighetene til landets urfolk skal grunnlovfestes. Han vil foreslå en folkeavtemning om dette i 2017.

Tony Abbott

Statsminister Tony Abbott i hyggelig passiar med australske urfolksartister i forbindelse med åpningen av det 44. parlamentet i Canberra.

Foto: MARK GRAHAM / Afp

Australias statsminister Tony Abbott har lovet å «søtt blod» for å sikre konstitusjonell anerkjennelse av landets urfolk, og for å oppnå dette ønsker han en folkeavstemning i 2017.

Men herr Abbott sier at han ikke vil gå ut med en dato før han var sikker på at folkeavstemningen vil lykkes.

Men for at noe slikt skal bli vedtatt, må et flertall av folket støtte forslaget og det må være et flertall i alle Australias seks delstater, opplyser BBC.

Ikke anerkjent som landets første innbyggere

I dagens grunnlov er ikke aboriginerne og de opprinnelige innbyggerne i Torres Strait Islands anerkjent som landets første mennesker.

I motsetning til i andre nasjoner som er bosatt av europeere, som Canada og New Zealand, nevnes ikke urfolk i det hele tatt i Australias grunnlov.

I de siste årene har det vært diskusjoner om å anerkjenne dem i en innledning til grunnloven, og om å endre den viktigste delen av grunnloven for å inkludere et avsnitt som har forbudt rasediskriminering.

Urfolk i Australia utgjør om lag 2,5% av landets 24 millioner mennesker. Generasjoner med diskriminering og elendige sosiale forhold har ført til at mange urfolk sliter med dårlig helse, lav utdanning og liten sysselsetting.

En uke hos urfolk hvert år

Lenge før det føderale valget i Australia høsten 2013 lovte Tony Abbott å tilbringe en uke hvert år hos landets urfolk hvis han ble valgt som statsminister.

31. januar 2012 holdt Abbott tale til forsamlingen i National Press Club. Der sa han følgende:

– Jeg vil for alltid få slutt på den langvarige mistanken om at koalisjonen har et godt hode, men et kaldt hjerte når det gjelder håndtering av urfolk. Hvis jeg blir statsminister så vil jeg tilbringe minst en uke hvert år i et urfolkssamfunn, fordi hvis disse stedene er gode nok for australiere å leve i, bør de også være gode nok for en statsminister og ledende tjenestemenn å bo i, uttalte Abbott.

I høst kunne BBC Asia under tittelen «Australia Prime Minister Tony Abbott governs from indigenous area» melde om Tony Abbott styrer landet fra urfolks bosetningsområde.

I midten av september i år tilbragte han en hel uke i et fjerntliggende urfolkssamfunn i Northern Territory.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.