Hopp til innhold

Slutt på konfirmasjon i kofta?

En samisk konfirmasjon kan koste 50.000 kroner. Hvite norske konfirmasjonkapper kan bremse koftepresset.

Konfirmasjon i Kautokeino

Illustrasjon: Samisk ungdom konfirmeres i samenes fineste drakt. I Kautokeino bruker enkelte foreldre flere titallstusen på klærne.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Inga Gunhild Buljo Kemi

Inga Gunhild Buljo Kemi ber foreldre ta ansvar med å begrense pengebruken.

Foto: NRK

– Enkelte foreldre ønsker hvite kapper til konfirmantene. De mener at på den måten slipper man å bli vurdert av andre; hvor mye har man pyntet sin konfirmant og hvor mye penger man har brukt.

Det sier menighetsrådets leder Inga Gunhild Buljo Kemi i Kautokeino.

Under et møte for foreldre som har barn i konfirmasjonsalder i Kautokeino, ble kofte- og pengepress diskutert nylig. Det har nemlig utviklet seg til en konkurranse blant enkelte foreldre om hvem som bruker mest penger på å pynte konfirmanten sin – og hvem som slik sett er den fineste konfirmanten.

Enkelte foreldre foreslo å innføre skikken med å konfirmere seg i hvite kapper også i Kautokeino, slik som tradisjonen er i resten av Norge – for å gjemme koftene under like og nøytrale plagg.

– Det ble diskutert fordi en samisk konfirmasjon er svært kostbar, sier Buljo Kemi.

Titallstusen på festklær

Samiske skallebånd

Konfirmanten skal ha nye klær, fra topp til tå. Her skaller med vevde skallebånd.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Å kle opp en samisk jente til konfirmasjon kan koste foreldre opp mot 50.000 kroner. Å kle opp en gutt er rimeligere, men enkelte foreldre bruker opp mot 30.000 kroner på guttens konfirmasjonskofte og tilbehør.

Det er store summer som foreldrene må ta ansvar for.

– Det er foreldre som har voksenrollen og som må ta ansvar med å begrense pengebruken. Kappebruk er ikke vanlig blant samer og det ødelegger noe av den tradisjonen vi har med å kle oss i kofte og pynte oss, sier leder Inga Gunhild Buljo Kemi i menighetsrådet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Konfirmasjon

Illustrasjon: Slike hvite kapper kan være med på å bremse penge- og pyntepresset i Kautokeino, tror enkelte foreldre.

Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Menighetsrådsleder Inga Gunhild Buljo Kemi tror ikke at det er en konkurranse blant foreldre og konfirmanter flest om hvem som har pyntet seg mest. Hun understreker at det er også noe som konfirmasjonsundervisningen legger vekt på.

– Vi har fokus på at det er det åndelige som står i sentrum av en konfirmasjon, og ikke all pynten, sier hun.

Meninghetsrådet i Kautokeino har ikke gått inn for tvungen bruk av hvite kapper i år. I grenda Máze i kommunen er det i år to konfirmanter, og der har man bestemt at konfirmantene skal konfirmeres i hvite kapper.

– For mye fokus på pynt

Inga J. Eira fra Kautokeino har en sønn som står konfirmant senere i år. Hun skulle gjerne sett at sønnen sin konfirmerte seg i hvit kappe under påska.

Inga J. Eira og Lemet Daniel Eira

Mor Inga J. Eira og sønn Lemet Daniel Eira forbereder seg begge på konfirmasjon i påska i år.

Foto: NRK

– Det er blitt altfor mye fokus på pyntingen av konfirmantene. Folk spør meg; er du ferdig med kofta? Hva har du sydd og laget? Det er det eneste man snakker om i forbindelse med konfirmasjon, man glemmer kanskje hva konfirmasjon egentlig handler om, sier hun.

Sønnen Lemet Daniel Eira er ikke enig med mor. Han gleder seg til å stå konfirmant i den splitter nye kofta. Den gamle kofta passer heller ikke lenger.

– Jeg ville aldri valgt hvit kappe. Jeg vil ha kofta på meg slik at alle kan se meg, det blir veldig fint og spennende, sier han.

– Han får mene som han vil, mamma mener at hvit kappe ville vært fint det og, sier mor Inga J. Eira med et smil.

Redd for at duodji forsvinner

Foresatt Ann Synnøve Steinfjell vil ikke kle opp sin konfirmant i hvit kappe.

– Konfirmantene skal pynte seg i kofte, bellinger og skaller. Det er tradisjon i Kautokeino og med kofta viser vi at vi er samiske. Duodjitradisjonen (samisk håndverk, red. anm.) kan jo forsvinne dersom foreldre ikke lenger trenger å kle opp barna sine i kofter, sier hun.

– Hvor mye penger kommer du til å bruke på konfirmasjon i år?

Ann Synnøve Steinfjell syr kofte

Ann Synnøve Steinfjell bruker mye tid foran symaskinen nå før konfirmasjonstida i påska.

Foto: NRK

– Nei, det har jeg ikke regnet ut ennå, men at det koster mye penger, det er ingen tvil. Det har jeg visst hele tiden og har forberedt meg på dette i mange år. Ungdommen trenger jo kofte uansett, det kommer jo flere anledninger senere, sier hun.

Ann Synnøve Steinfjell tror heller ikke at hvite kapper utgjør noen forskjell i realiteten.

– Barna må jo ha pynt under kappen og de fleste ville nok valgt kofte tror jeg. Dessuten er jo det viktig for barna, det er en overgang til voksenalderen. Man får sin egen kofte, egne bellinger, egne skaller. Det er en merkedag, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK