Hopp til innhold

Vil forsikre seg om at de ikke bryter loven

– Vi har stengt det nå fordi at vi må være helt sikre på at det er i tråd med bestemmelsene i personvernloven.

Gunnar Syverud

Kommunikasjonsdirektær i landbruksdirektoratet, Gunnar Syverud.

Foto: Landbruksdirektoratet

Det sier kommunikasjonsdirektør i landbruksdirektoratet, Gunnar Syverud.

Landbruksdirektoratet vedtok tidligere i juni i år å stenge merkeregisteret for reinmerker for innsyn. Syverud forteller at de må være helt sikre på at de har et register som ikke bryter med regelverket.

– Bestemmelsene tilsier jo at det er stort sett bare personer med samisk opprinnelse som får adgang til å få registret, og da må vi være helt sikre på at det ikke kan oppfattes som et etnisitetsregister det vi har, sier Syverud.

Særskilt vern

Rannveig Bakke Tvedten i Datatilsynet sier at opplysningene om etnisitet har et særskilt vern etter loven. Hun syns ikke registeret i seg selv er problematisk bortsett fra et vilkår, nemlig at en var av samisk opprinnelse.

– Det kan problematisk på det måten, selv om de i det registeret ikke syns det er problematisk og ikke syns at det gjør noe, syns at registeret egentlig var veldig bra.

– Det er sånn at hvis du får oversikt over personer som har en viss etnisk bakgrunn, så kan det oppfattes negativt av både de som står på lista, men også andre som syns at det ikke er noe hyggelig at vi som samfunn har lister over etnisk tilhørighet, sier hun.

Loven fastsetter merkeregister

Nils E. Øy

Nils Øy.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Nils Øy i Pressens Offentlighetsutvalget sier at det er litt vanskelig å forstå begrunnelsen, selv om etnisitet er regnet som sensitive personligheter i personopplysningsloven.

– Men på en annen side så hvis det har et godt formål og ikke kan misbrukes til noe, så kan det vel ikke være noe i veie for det. Og reindriftsloven fastsetter jo at det skal være et merkeregister, og hvis ikke folk kan bruke det og det er åpent så har det ikke noen mening lengre.

Han mener det er en nødvendighet å ha et slikt register hvis man skal ha reindrift.

– Det er ikke noe i veien for å ha et slikt register, selv etter personopplysningsloven hvis det er lovbestemt hvordan det skal opprettes og brukes.

Ikke helt høvelig

Reineier Aslak N. Utsi sier at han pleier å bruke merkeregisteret under merkekontroll hvis de treffer på noen ukjente merker.

– Det går veldig kjapt å sjekke merker, og spesielt de nye merkene som kommer.

Aslak N.Utsi

Aslak N.Utsi.

Foto: Privat

Han forstår ikke helt hvorfor siden med merkeregisteret er stengt.For han gjør ikke noe om opplysninger kommer ut. Han foreslår en løsning slik de har i Finland.

– Hver siida har en egen kode som de får adgang med til merkesiden slik at man får se på merkene. Det hadde kanskje vært noe får Norge også hvis det er slik at personlige opplysninger ikke skal komme ut.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.