NRK Meny
Normal

– Fullt mulig å flytte brua

Denne 220 meter lange hengebrua over Tanaelva, Europas beste lakseelv, vil varaordfører Hartvik Hansen i Tana flytte 2-3 mil oppover Tanadalen. – Ingen umulighet, svarer Statens vegvesen.

Tana bru

Spørsmålet om flytting av denne brua er aktualisert etter at det nå er planer om å bygge ny bru like ved siden av.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

  • HØR:

Mens varaordføreren (Felleslista) ivrer for flytting, setter ordfører Frank Ingilæ (Ap) seg på bakbeina.

– Dette er et altfor risikabelt prosjekt, og regningen for flytting, drift og vedlikehold kan sendes til Tana kommune, frykter Ingilæ.

Spørsmålet om flytting av dagens bru ved tettstedet Tanabru i Øst-Finnmark, er aktualisert etter at det nå er planer om å bygge ny bru like ved siden av. I henhold til Nasjonaltransportplan (NTP) for perioden 2014-2023 ligger prosjektet innen med en bevilgning på 300 millioner kroner.

Den nye brua skal ligge hundre meter oppstrøms eksisterende bru. Vegmyndighetene har tidligere forutsatt at eksisterende bru skal rives. Kostnader i forbindelse med eventuell flytting av eksisterende bru ligger derfor ikke inne i bevilgningene i NTP.

Har flyttet lignende bruer tidligere

Planforslaget som har vært ute på høring, skal behandles av kommunestyret i Tana den 21. februar.

Men allerede i november sendte formannskapet i Tana, etter initiativ fra varaordfører Hartvik Hansen, et forslag til Statens vegvesen om at dagens bru må leve videre. Enten der den nå står, alternativt at det utredes å flytte den til et annet sted i Tanadalen.

– Det er ingen umulig oppgave å flytte den eksisterende brua. Lignende hengebruer er blitt revet og flyttet også tidligere, svarer seksjonsleder Oddbjørg Mikkelsen i Statens vegvesen.

  • HØR:

25-35 millioner kroner

I følge en utredning som Statens vegvesen har gjort etter oppdrag fra Tana kommune, vil en flytting koste et sted mellom 25 og 35 millioner kroner.

– Vegvesenet dekker kun kostnader til demontering av brua. Disse kostnadene er anslått til 5-6 millioner kroner. Alle kostnader utover dette må kommunen dekke, svarer Statens vegvesen.

– Men i forbindelse med demontering av brua, kan det bli oppdaget større skader på brua enn det man hittil har avdekket, forklarer seksjonsleder Oddbjørg Mikkelsen.

Gir ikke opp kampen

Spørsmålet om flytting av gamlebrua, vil bli lagt fram for kommunestyret den 21. februar i forbindelse med behandling av planforslaget til nybrua.

  • HØR:

Flertallet i formannskapet, Høyre og Arbeiderpartiet, går imot flytting, mens mindretallet (Felleslista, Frp og Sp) vil ha en ytterlig utredning.

– Jeg har stor tro på at flertallet i kommunestyret vil støtte formannskapets mindretallsforslag. Personlig synes jeg ikke en kostnad på 25-30 millioner kroner er så avskrekkende, svarer Hansen.

Håper på EU-midler

Han og mindretallet i formannskapet, anbefaler en utredning av mulige finansieringskilder.

– Herunder om Tana kommune og Utsjok kommune på finsk side av vassdraget, kan søke om flytting av brua som et EU-prosjekt. Tanaelva er nemlig en grenseelv mellom Norge og Finland.

Da Samelandsbrua over Tanaelva ved Utsjok ble bygd, betalte EU halvparten på vegne av Finland, og Norge den andre halvparten.

– Et slikt samarbeid må det være mulig å få til også i forbindelse med bruflyttinga, forklarer Hansen.

– I så fall kan en mulig plassering være i grenseområdet fra Hillagurra til Storfossen, mener Hartvik Hansen. Dvs. ca 2-3 mil oppstrøms fra der hvor brua står nå.

Mange utfordringer

Men selv om det ikke er noen umulig oppgave å flytte eksisterende bru, så vil det likevel være flere utfordringer.

– Blant annet kan det bli vanskelig å finne et brusted som passer med spennvidde og kabellengder. Det er sannsynligvis ikke aktuelt å fylle ut i elva siden Tanavassdraget er et nasjonalt laksevassdrag og et verna vassdrag. Det betyr at brua må kunne plasseres på det nye stedet uten at de må fylles ut eller gjøres andre inngrep i vassdraget, skriver Statens vegvesen i sitt svarbrev.

Men varaordfører Hartvik Hansen mener at disse utfordringene er mulig å finne en løsning på dersom man setter godviljen til.

– På lang sikt kan et slikt samarbeidsprosjekt være en god investering for grensekommunene Utsjok og Tana. En bedre infrastruktur kan nemlig føre til et mer samarbeid mellom kommunene, blant annet innenfor helse-, skole- og barnehagesektor, forklarer Hansen.