Hopp til innhold

Kampen om Laila

Både Egil Olli (Ap) og Aili Keskitalo (NSR) vil snakke med Árjas Laila Susanne Vars. Målet er å danne "regjering". Samtidig holdes døren åpen for en Ap-NSR-storkoalisjon.

Egil Olli, Aili Keskitalo og Laila Susanne Vars

Egil Olli, Aili Keskitalo og Laila Susanne Vars møttes i NRK-studio etter valget. Nå starter samtalene mellom dem.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag møttes sentrale Ap-topper for å starte arbeidet med å danne et nytt sametingsråd.

Samtidig sitter ledende NSR-skikkelser og diskuterer samme tema: Å danne et styringsdyktig sameting.

Tiden for "de hemmelige samtalene" er innledet.

LES OGSÅ: Møttes etter valget

Vil unngå "småparti-tyranniet"

Den store utfordringen for begge partiene er at de må gjøre dette sammen med tre eller fire småpartier.

For to år siden forsøkte Ap og NSR å få til et samarbeid, men forhandlingene strandet. Dette skjedde etter at NSR ga opp samarbeidet med småpartiene.

NSR-leder Aili Keskitalo har ved flere anledninger gitt uttrykk for at både hun og partiet lærte mye av bruddet med småpartiene i 2007.

VIDEO: Dette sa Olli og Keskitalo om samarbeid

Ifølge kilder i både Ap og NSR er ingen av partiene spesielt lysten på "småparti-tyranniet". Selv om både Egil Olli og Aili Keskitalo før valget mente det var usannsynlig at Ap og NSR kunne samarbeide i et nytt sametingsråd. Likevel avviste de ikke muligheten.

LES OGSÅ: – NSR og Arbeiderpartiet er for like

Ingen ønsker i dag å si åpent at NSR og Ap vil forsøke å møtes med tanke på et formelt samarbeid.

– Dette skal ikke utelukkes, sier en Ap-kilde til NRK Sámi Radio.

En ting er helt klart: Fremskrittspartiet er ikke inkludert i samarbeidsplanene til noen av blokkene.

Blir overrasket

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo svarer slik på en eventuell henvendelse fra Ap:

– Det vil være en overraskelse dersom vi får en henvendelse fra Arbeiderpartiet om samarbeid.

Keskitalo understreker at hun har ikke hørt noe fra Ap.

– Ap har ikke tatt kontakt med oss for å diskutere samarbeid. Jeg har jo selvfølgelig truffet Egil Olli uformelt etter valget blant annet på NRK Sámi Radio tirsdag. Vi drakk masse kaffe og snakket om hyggelige ting, og snakket minst mulig om valget i går, sier hun.

Internt i NSR sitter man å vurderer mulighetene.

– For oss er det viktigst å vurdere hvordan vi best kan fremme NSRs politikk de fire neste årene, sier NSR-lederen til NRK Sámi Radio.

– Stor utfordring

De to store på Sametinget - Arbeiderpartiet og Norske Samers Riksforbund - har færre representanter etter valget enn hva tilfellet var i forrige periode.

LES OGSÅ: Her er resultatene

Nå har Ap og NSR tilsammen 27 representanter. Før valget hadde de 32 tilsammen. Etter valget har sju andre partier tolv representanter.

Sametinget har 39 representanter, og det må altså 20 for å ha et flertall.

NRK Sámi Radio kjenner til at Árja og Flyttsamelista kommer til å snakke sammen med tanke på å etablere en blokk. Ettersom dette ikke er avklart ennå, er Árja avventende til invitasjoner fra NSR og Ap.

LES OGSÅ: Størst i den største kretsen

For Ap er også Árja en aktuell samarbeidspartner.

LES OGSÅ: Her ringer Olli til Árja

– Det er en stor utfordring å få til en flertallskonstellasjon med så mange grupperinger. Mange parter skal være med for å komme fram til løsninger, sier Willy Ørnebakk (Ap) til NRK Sámi Radio.

Willy Ørnebakk (t.h.) og Egil Olli

Willy Ørnebakk (t.h.) og Egil Olli sitter i Aps forhandlingsutvalg.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Arbeiderpartiet etablerte forhandlingsutvalget for en tid tilbake. Det består av lederen av samepolisk råd, Karin A. Karlsen, presidentkandidat Egil Olli og Willy Ørnebakk fra sametingsgruppa.

I dag hadde utvalget sitt første møte. Foreløpig har de lagt planer for det videre arbeidet.

– Intensjonen er å få til en flertallskonstellasjon på bakgrunn av valgresultatet, forteller Ørnebakk.

Aili Keskitalo sier NSR vil gjøre det man kan for å få til et styringsdyktig sameting når det møtes i oktober.

– Nå vurderer vi mulighetene for å danne et flertall, sier hun.

LES OGSÅ: Det nye Sametinget

Snarlig avklaring

Medlem i Aps forhandlingsutvalg er lite villig til å si noe om det videre arbeidet.

– Jeg ønsker ikke å fortelle nå hvem vi skal kontakte. Vi har ikke snakket med alle som vi har ønske om å kontakte, sier Ørnebakk.

Når konkrete samtaler innledes, vil Ørnebakk heller ikke snakke om.

– Vi får komme tilbake med detaljer når arbeidet har framdrift. Jeg håper vi skal komme fram til avklaringer om hvem vi skal snakke med i løpet av få dager. Vi må bare ta den tiden vi trenger.

Aili Keskitalo sier det er for tidlig for NSR å diskutere samarbeid med noen som helst.

Hvem skal danne et nytt sametingsråd? Hva mener du?

Delta i diskusjonen!

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.