Hopp til innhold

Vil bygge ny fabrikk til noen hundre millioner

Etablering av en ny fabrikk på Drag i Tysfjord kan gi 20-25 arbeidplasser. Men planene møter på flere utfordringer.

The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.

The Quartz Corp ser på muligheten med å etablere en ny fabrikk.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Drag er jo ikke midt i verden. Likevel ser vi på Drag som et aktuelt sted der vi kan lage en ny fabrikk. Fabrikken skal videreforedle kvartsen som vi allerede produserer der.

Det sier administrerende direktør ved The Quartz Corp (TQC), Thomas Guillaume til NRK.

Om dagens kvartsprodusent på Drag i Tysfjord får de riktige betingelser på plass, er det mulig at de etablerer en ny fabrikk ved siden av eksisterende. Ifølge Guillaume er det tre steder som er aktuelle for en slik etablering.

Thomas Guillaume

Administrerende direktør Thomas Guillaume ser mange utfordringer før en eventuelle etablering av en ny fabrikk på Drag i Tysfjord.

Foto: TQC

Utfordringene må løses

For å komme til en avgjørelse ses det blant andre på stabil strømforsyning og gunstig kraftpris, tilgang til høykompetente arbeidstakerne og gode havneforhold.

– Vi har jo vært der i flere år nå med et godt produksjonsteam. Selvsagt er det en fordel å anvende dynamikken som er der, og legge enda mer inn i det samme området. Men utfordringene som gunstig pris på elektrisk kraft, og lett tilgang til høykompetente arbeidstakere må løses. Og det kan være utfordrende, sier Guillaume.

Avgjørelse rundt årsskiftet

Kvartsprodusentens styre vil treffe en avgjørelse rundt årsskiftet.

– Vi vil ta en avgjørelse i slutten av året, eller i begynnelsen av neste år om etableringen blir på Drag, eller et annet sted.

Flere arbeidsplasser

The Quartz Corp AS produserer ultra ren kvarts til blant andre optikk, solcelle og til komponenter i mobiltelefoner og datamaskiner.

I fjor hadde TCQ en omsetning på godt og vel 365 millioner kroner, og et resultat på 61 millioner kroner.

Bedriften har rundt 80 ansatte på Drag i dag, og en ny fabrikk vil gi 20-25 arbeidsplasser. All produksjon eksporteres, og i dag gjøres sluttfasen av renseprosessen av kvartsen i Tyskland. Det er denne prosessen bedriften ønsker å få lagt til Norge.

– Markedet venter på oss. Vi må bare få bygd fabrikken nå, og vi må bare bestemme oss for hvor. Vi regner med byggestart i 2018, og oppstart i 2020, sier Guillaume.

Vil legge til rette

Tysfjords ordfører Tor Asgeir Johansen ser på dette som utfordringer som må løses i fellesskap med andre aktører.

– Vi er veldig glad for at det kan bli utvidet fabrikk på Drag. Og det skal vi selvfølgelig legge alt til rette for. Vi må også se på det å anskaffe bedriften gunstige strømleveranser. Etableringen har jo nemlig ringvirkninger for hele regionen.

Også Hamarøys ordfører, som også er leder i Nye Hamarøy fellesnemd, ser på planene som spennende.

– Vi anser dette som svært viktig, og ønsker jo selvfølgelig å legge til rette for infrastruktur og andre elementer som er viktig i forhold til en eventuell etablering av en ny fabrikk, sier Jan Folke Sandnes.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.