Hopp til innhold

Vil bruke 50 millioner på å undersøke en spesiell bergart

Fem millioner euro, nærmere 50 millioner kroner, søkes det om til et fireårig prosjekt for å undersøke pegmatittforekomstene i Tysfjord nærmere.

Pegmatitt Stetinden

Blant andre vil pegmatittforekomsten, som her ved nasjonalfjellet Stáddá/Stetinden, bli gjenstand for grundigere undersøkelser dersom denne søknaden blir godkjent.

Foto: Axel Bern Müller

– Pegmatitten i Tysfjord-området er så interessant at jeg har søkt EU-midler til en større undersøkelse i området rundt Drag, Hundholmen og Stetind.

Det forteller professor Axel Bern Müller ved Naturhistorisk museum til NRK.

Nye metoder

Müller er prosjektkoordinator for dette store prosjektet som har 13 ulike partnere fra seks forskjellige land.

Axel Bern Müller

Professor Axel Bern Müller vil bruke 50 millioner for å undersøke Tysfjord-granitten.

Foto: Privat

En av partnerne er The Quarts Corporation, kvartsfabrikken på Drag i Tysfjord, som i dag produserer ulrtaren kvarts.

– Fordi pegmatittforekomstene på blant andre Hundholmen og Stetinden i Tysfjord er vanskelige å undersøke med vanlige metoder, vil vi utvikle en pakke med nye metoder. Og det er dette vi har søkt midler til, forteller en engasjert prosjektleder.

I gang i høst?

For to uker siden var Müller sammen med 23 andre geologer og forskere fra mange ulike land i Tysfjord- og Hamarøyområdet for å se nærmere på kjente pegmatittforekomster.

Les om det her: Stor internasjonal interesse for Tysfjord-granitten

Müller har også tidligere vært i Tysfjord-fjellene på feltundersøkelser, og vil nå se enda nærmere på kjente pegmatittforekomster, og eventuelt nye.

Les om den feltundersøkelsen her: Tysfjord-granitten er mer radioaktiv enn de fleste andre bergarter

– Jeg har innlevert en stor EU søknad for pegmatitt-eksplorasjon i Tysfjord. Hvis den blir godkjent, noe som skjer i september, da er vi i gang.

Pegmatitt Hundholmen

Pegmatitten ved Hundholmen i Tysfjord var også gjenstand for nærmere undersøkelse av forskere som et ledd i den internasjonale pegmatittkonferansen som ble arrangert i Kristiansand først i juni.

Foto: Axel Bern Müller

Internasjonalt og lokalt

Foruten kvartsfabrikken på Drag er det partnere fra Irland, Portugal, Spania, Storbritannia og Tyskland med på dette store internasjonale prosjektet.

– Vi tester forskjellige metoder for å måle med fly og helikopter, samt geofysikalske metoder på land. Blant andre må vi tilpasse metoder til ulike bergarter, landskap og også vegetasjon, sier Axel Bern Müller.

– Det kan jo være at vi finner noen nye pegmatitter, og selvfølgelig kan det være nye mineraler også. Det er jo ikke usannsynlig. Til nå har vi jo bare sett på overflaten. Nå vil vi utvikle nye metoder for dypere lag også.

Tilsvarende områder i Portugal og Spania skal også undersøkes med samme metode.

Les også: Undersøker om det kan bli gruvedrift i dette området

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK