Hopp til innhold

– Alle skal være klar over konsekvensene

Områdestyrene i reindrifta i Finnmark ønsker å sette hardt mot hardt i arbeidet med å få bukt med ulovlig beite. Dyre bøter skal snu situasjonen.

Reinsdyr på beite i Sør-Varanger

Illustrasjon: Områdestyrene vil bøtelegge reineiere som lar dyrene bøte på andres land.

Foto: Arne Store / NRK

– Vi må ty til bøter for å få en forutsigbarhet i næringa. Alle i reindrifta skal være klar over konsekvensene ved å la dyrene sine beite på andres beiteland, sier leder Berit Kristine Hætta i Vest-Finnmark områdestyre.

Hætta sier at uten harde virkemidler vil man ikke klare å løse problemene i næringa, som for eksempel et for høyt reintall og ulovlig beite.

Foreslår bøter som svir

Områdestyrene foreslår derfor at ved ulovlig beite skal vedkommende reineier betale 1000 kroner i bot daglig. Fra den femte dagen vil boten femdobles til 5000 kroner. Den tiende dagen vil områdestyret bli involvert og vil da overta saken.

Forslaget til områdestyret kan dermed gi store ekstrakostnader til enkelt reineiere. For en reineier med 150 flere dyr enn bestemt av distriktet, som attpåtil lar dyrene sine beite på andres beiteområde i eksempelvis 30 dager, vil dette medføre en bot på 67.500 kroner da reineieren må betale 15 kroner for hvert dyr daglig.

Pengene skal fordeles til distriktet og den skadelidende reineieren.

I går var siste frist for å melde inn forslag til Landbruksdepartementet som har hatt på høring hvilke straffemetoder kan være aktuelle for reineiere som ikke følger den nye reindriftsloven. Det er departementet som nå skal vurdere de ulike forslagene.

Frykter for konsekvensene

Områdestyret i Øst-Finnmark ønsker også at straffen skal svi for de reineierne som nekter å redusere antall dyr. Leder Máret Risten Anti Gaup fra Karasjok foreslo en bot på 5 kroner for hvert dyr, men flertallet doblet summen til 10 kroner. Anti Gaup er frykter at det vil føre til at de med god økonomi på denne måten kan presse ut de reineierne med mindre flokker og inntekt.

– Dette vil helt klart ha ulik innvirkning på ulike reineiere. Jeg frykter at de med mindre flokker presses ut og må slakte alle dyrene på grunn av de høye bøtene, sier Máret Risten Anti Gaup.

Landbruksminister Lars Peder Brekk sier at kraftig bøtelegging kan være det eneste alternativet for å få ned reinbestanden i Finnmark.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.