Hopp til innhold

- Statskog må bestå

Fylkespolitiere i Nordland vil ikke endre dagens forvaltning av statens grunn i fylket.

Stetind
Foto: Willy Haraldsen

I løpet av høsten 2007 kommer Samerettsutvalget II med sin innstilling om samenes rettigheter til land og vann fra Troms og sørover.

Verken Arbeiderpartiet som i dag utgjør den største flertallsgrupperingen i Nordland fylkeskommune, eller Venstre som er i opposisjonsgrupperingen, vil endre dagens forvaltning av statens grunn i Nordland.

Samerettsutvalgets leder Jon Gauslaa fortalte i juni at utvalget foreslår å fjerne Statskog.

Ett land - én nasjonal politikk 

AP´s toppkandidat til fylkesvalget i Nordland, Odd Eriksen
Foto: Nordland fylkeskommune

Arbeiderpartiet venter på utredningen og vil da ta standpunkt i saken, forteller Aps toppkandidat og fylkesrådets leder i Nordland, Odd Eriksen.

- Vi har ett land, og de ulike folkegruppene i dette landet må leve innenfor én nasjonal politikk. Det kan ikke være slik at vi skal dele landet basert på etnisk tilhørighet, sier han.

Samene i Finnmark står i en særstilling fordi den samiske befolkningen der er så stor, mener han.

Dette er finnmarksloven

- I Nordland er samene definitivt ikke så dominerende og derfor må det finnes andre løsninger som ivaretar alle innbyggere i Nordland sine behov for landarealer, sier han.

Hør: Odd Eriksen om samenes rettigheter

Ingen endring av Statskogs rolle

Nordland Venstres toppkandidat, fylkespolitiker May Valle, vil heller ikke endre Statskogs rolle og posisjon.

Dette er Statskog

- Jeg har ikke hørt argumenter som tilsier at dagens praksis bør endres, sier hun.

Hun legger imidlertid til at Venstre ikke har drøftet saken, og partiet er åpen for ulike innspill i saken.

Korte nyheter

  • Jus suovvanjurggonat eai doaimma

    Measta buot Norgga 500-duhát bartta geavahuvvojt beassážiid áigge.

    De lea ge dat ballu Brannvernforeningas, sii geat buollinsihkkarvuođa hárrái olu barget ja fuomášuhttet.

    Sin ballu lea dat ahte ollu dáid barttain mat geavahuvvojit ii leat doaibmi buollinalárbma dahje suovvanjurggon.

    Buot barttain ja astoáiggedáluin galgá leat unnimusat okta suovvanjurggon, dasa lassin de galget leat dollačáskadanrusttegat maid álkit oaidná ja gávdná.

    - Jos dat dollanjurggon ii doaimma, na de ii leat das masage ávki, go ii leat báhtter dahje báhtter lea billašuvvan dahje guorranan, ja dán sii vuhttet go gulahallet riika buollinčáskadeddjiiguin geat leat čađahan bearráigeahčču barttain ja asttuáigedáluin, lohká Brannvernforeninga hálddahuslaš direktevra Rolf Søtorp.

    Nu ávžžuhit ge seammás geahččat sihke suovvanjurggona ja eará dárbbašlaš rusttegiid go olle dál beassážiidda bartii.

    Brannalarm/Røykvarsler
    Foto: Malin Nygård Solberg / NRK
  • Reisefølge på seks tatt av skred - en person omkommet

    En person er omkommet etter et snøskred i Nordreisa kommune, bekrefter Troms politidistrikt.

    Det er et turfølge på seks av utenlandsk opprinnelse som er tatt av snøskred. Ingen av dem er hjemmehørende i kommunen.

    Politiet fikk melding om hendelsen like før klokken 18 fredag kveld, ved Tverrelva på Storslett i Nordreisa.

    - En person er gravd fram fra skredet av en i turfølget, som så meldte nødetatene, sier Morten Pettersen i Troms politidistrikt.

    Nordreisa kommune har satt kriseledelse, og kommunens kriseteam er på stedet, sier ordfører Hilde Nyvoll.

    Dette er den fjerde personen som dør i snøskred i Troms fredag, i tre ulike snøskred.

    På Reinøya er to personer bekreftet død etter at et snøskred tok med seg et bolighus og et fjøs.

    I Lyngen ble et turfølge på fem utenlandske turister tatt av snøskred. En person er her bekreftet omkommet, og en er kritisk skadd.

    I Manndalen har det gått et større skred. Alle personer er gjort rede for, men et fjøs skal være delvis tatt.

    Politiet oppfordrer alle til å vise ekstremt stor varsomhet ved ferdsel i fjellet de nærmeste dagene og inn i påsken.

    storslett
  • – Gledelig at vi har kommet til enighet med Finland

    Norske og finske myndigheter har blitt enige om endring av reingjerdekonvensjonens bestemmelser om plassering av gjerdet mellom Angeli til Gamle Karigasniemi.

    Avtalen innebærer en løsning av en bilateral konflikt som har pågått i flere år.

    Enigheten innebærer at på størsteparten av strekningen blir gjerdet fra Angeli til Gamle Karigasniemi oppført så nær riksgrensen som terrengforholdene tillater.

    På strekningen fra Bàlggatjohka til Gamle Karigasniemi, en avstand på ca. 20 kilometer, knyttes imidlertid gjerdet til det eksisterende nasjonale reingjerdet litt inne på finsk side. På denne strekninger blir det nasjonale gjerdet et konvensjonsgjerde.

    For å unngå å oppføre gjerde over elvene Anárjohka og Karasjohka oppføres det ledegjerder på begge sidene av elvene for å hindre at reinen krysser elvene.

    – Det er gledelig at vi har kommet til enighet med Finland og at en langvarig uenighet om plassering av gjerdet nå endelig har funnet sin løsning. Løsningen vil tjene næringsutøvere og myndigheter i begge land, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding fra departementet.

    Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Finland trådte i kraft 1. januar 2017.